Skatter fra gamle dager dukket opp fra kjeller og loft. Jeg fant bildene fra tiden før digitalkamera: 1990 til 2006.
Jeg hadde en tilbøyelighet til å ta bilder av ting og omgivelser. Som for eksempel
(1991)
mastene på Langnes. De hadde noe futuristisk ved seg. Nesten slik en kunstner kunne se for seg fremtiden, kanskje år 2019.
(1991)
Det som imponerte og forvirret meg med klesbutikken Chicago var at de solgte Coca-Cola fra et gammeldags kjøleskap. Jeg var for ung til å skjønne hvor kult det var. Jeans og Coke virker som en logisk kombinasjon for meg i dag. På den tiden – not so much.
(1991)
Hva kan kan man gjøre ved hjelp av utsnitt, og kun utsnitt, for å underbygge forestillingen om at Tromsø er en større og dermed bedre by enn den egentlig er og var?
(1995)
Før jeg reiste til Perpignan, Frankrike for å (ikke) lære fransk, fikk jeg tips om at utlendinger vil vite hvordan hjembyen ser ut. Jeg tok noen postkortmotiv for å ta med. Men ingen spurte etter bilder fra Tromsø.
(1995)
Jeg ble derfor nødt til å henge dem på veggen i leiligheta der jeg bodde sammen med to andre. Islendingen Bjarni spurte «Some kind of festival?» da han så dette bildet. «Ordinary Saturday», sa jeg. «Just a very ordinary Saturday».
(1995)
Perpignan.
(1995)
Så da er spørsmålet om det er mulig å trylle fram en by i Tromsdalen ved hjelp av utsnitt?
(1993)
Turistveien igjen.
(1995)
Jeg skal ha for forsøket.
(1994)
Tromsø blir aldri stor nok, og hva er en større milepæl enn byens første «firefeltsvei», som var det nye ordet vi lærte oss på midten av nittitallet. For en gledens dag. Er jeg alene om å synes veier er vakre?
(1997)
Kiosken la ned kort etter. Skiltet hvor det står «Skippergaden» (bak de to linselusene) er forsvunnet. Så utrolig rampete og undergravende å burke ordet «gade».
(1995)
Kunst blir til mens du holder på med noe annet. Det var aldri meningen at denne nydelige oransje veteranbilen (med sjåfør) skulle være med, den var bare der. Det var aldri intensjonen å skape noe vakkert. Bare ta et bilde av Nordkjosbotn sentrum. I anledning en biltur for å oppleve fabelaktige Finnsnes for første gang.
(1995)
Det som på den tiden het «Byen» i Midt-Troms. Etterhvert fikk de tillatelse fra staten til å fjerne anførselstegnene. Et sted på størrelse med Hammerfest må jo kunne kalle seg en by.
(1995)
Dette var noen år før Finnsnesfolket gikk sammen om å lage et tilsvar til Sortlands «Den blå byen».
(2015)
«Den grå byen».
(1993)
Det som var så radikalt med Scandic i sin tid var de allergivennlige rommene deres. For eksempel hadde rommene parkett og ikke tepper.
(1995)
17. mai in da hood.
(2006)
Tilbake til Tromsø i 2006 etter flere år utenbys. Strandgatekvartalet ble ikke «rasert», og ble værende et sår i sentrum hvor eneste næringsvirksomhet i mange år var parkering og en brusautomat. Senere ble brusautomaten fjernet. Hadde noen sagt til meg på den tiden at tretten år inn i fremtiden ville ingenting ha hendt, ville jeg ikke trodd på dem. Her skulle det jo bli et «Oil Energy Business Centre» På denne tiden ble oljealderen i Tromsø spådd, senere oppgradert deretter nedgradert og etterhvert avlyst. I dag kunne man tenkt seg et «Arctic Polar Aurora Exploration Adventure Business Centre».
(Ca. 1994?)
Bensinstasjonen fra 1938, derimot, ble faktisk rasert.
rasere: rive ned, slette ut. Gjennom fransk raser «barbere, rake; rasere, rive ned» av vulgærlatin * rasare «snauklippe, barbere», avledet av «radere, klore; rake, barbere».
I Tromsø (lokal var.): Skape/bygge, reise, oppføre f.eks. konstruksjoner, bebyggelse. Oppgradere, utvikle, investere i døende bykjerne/sentrale kvartaler, forbedre trivsel og øke arkitektonisk standard. Eks: «Parkeringsplassen skal raseres med nybygg». (Fra Norsk etymologisk ordbok)
(2006)
Mer bensinstasjondød.
(1991)
Oppskytningsramper? Kommunikasjonsteknologi for å hente inn signaler fra det ytre rom? Et avansert militært forsvarssystem? Kom til å tenke på at disse mastene stod veldig nær flyplassen.