Nei takk, jeg bare ser.

For en nevrotiker, ikke at jeg er direkte nevrotisk, jeg er bare akkurat passe nevrotisk til at jeg jeg observerer mine egne nevrotiske tilbøyeligheter uten å være deres slave (jeg liker ikke å tråkke på linjene mellom fortaushellene, men jeg GJØR det) så byr innkjøp av klær på det som kan kalles en utfordrende virkelighet. Ikke særlig dramatisk, med andre ord. Men utfordrende. You bet. Virkelighet. Oh yes. 

Når noen spør om jeg ser etter noe spesielt, så sier jeg «nei takk, jeg bare ser.» Hvis jeg sier «jeg er på utkikk etter skjorter» vil ekspeditøren vise meg ting jeg ikke vil ha. Jeg kan selvsagt si at jeg ikke liker den. Da er det en mulighet for at ekspeditøren sier «men denne er jo kjempefin.. borrelås på brystet er utrolig stilig, jeg har tre slike selv.» Da kan jeg komme til å si «jeg like bare ikke Nudie. No offense, siden du er svensk, altså.» Og så er vi i gang. Det er denne situsjoenen jeg ønsker å unngå. 

Nei, jeg har ikke noe i mot at det er svensk. Tvert i mot. Når utlendinger snakker om Scandinavian Design snakker de om dansk, svensk og finsk design. Ikke norsk design. Norge er ikke og har aldri vært et design-land. Ta Moods of Norway. Hvis man er Hollywood-stjerne og kan svi av 10.000 for en dress med traktor, skurstrester og melkemaskin-motiv som bare kan brukes på en fest, da er Moods genialt. Det er ikke uten grunn at Moods er hot i LA. Hvis man kjøper klær fra Moods og ikke er filmstjerne, da kommen man sannsynligvis fra Olderneshavn. Ikke et ondt ord om klessmaken til til folk som har dårlig smak. Men folk som har dårlig smak elsker Moods. Sånn er det bare. Moods er et påfunn, ikke stil eller design. Moods, med sine traktor-truser kan bli en impuls som, i beste fall, inspirerer moten slik at det en eller annen gang kommer inn i Sverige, for så å komme ut igjen som noe kult. Da mener jeg kult i ordets verste betydning. Carlings. H&M. Det er en groove, en livsstil, en forestilling som blir gjort tilgjengelig for massene (meg) på Ikea og Carlings. Det er street, det er hipster, det er hvitmalt interiørlykke. Og billig. Veldig, veldig billig. Moods er klovneri. Og alle vet at klassens klovn på sin måte er kul, men har har ingen groove eller stil. Men nå snakker jeg om ting jeg ikke har greie på. Tilbake til temaet.

På bruktforretning er det mer viktig enn noen steder å si «nei, takk, jeg bare ser.» De som jobber på brukthandlere er den typen som har få venner men elsker å snakke. Altså, hvis du som leser dette jobber på brukthandel, så må du vite at det ikke er deg jeg snakker om. Du vet hvem jeg snakker om.

Fant jeg noe i dag? Nei. Det nærmeste var en grønn sommerjakke. Siden jeg hadde på meg en grønn vårjakke fikk jeg det for meg at det er avslørende at jeg skulle prøve en jakke som nesten er identisk med den jeg allerede har på. Hvem er jeg, Rain Man? Hva gjør meg mest nevrotisk? Å alltid ønske meg de klærne som likner på de jeg har. Eller å ikke ville prøve en grønn jakke når jeg allerede har en grønn jakke på meg. For å si det sånn, når jeg skal ut å kjøpe ny hettejakke, tar jeg på meg cardigan. Nevrotisk, ja, men ikke direkte nevrotisk. 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s