Jeg har en svakhet for høyhus.
Og for gjerder.
Gdansk er en by med historie. Byen ligger for tiden i Polen. Gdansk har tidligere vært i Tyskland, Preussen og som egen fristat. Det var her tyskerne begynte andre verdenskrig ved å invadere Polen. Byen ble helt ødelagt.
Store deler av sentrum ble gjennoppbygget slik den var opprinnelig. Var denne muligheten i det hele tatt vurdert i Norge etter krigen?
Med tanke på kommunistenes elendige rykte som byplanleggere, er det utrolig at de likevel hadde det i seg å bygge dette. Bygningene på bildet er alle bygget etter 1945. I ettertid var det en klok avgjørelse å gjenbygge etter gamle tegninger. Den gamle arkitekturen er byens viktigste turistattraksjon.
Det fantes en tid da man fikk draget på damene i Polen hvis man var god for en pakke nylonstrømper og et såpestykke. Et par vestlige jeans kunne kjøpe et hus. Jeg har hørt en historie om en kvinne fra Øst-Europa som brøt ut i gråt da hun så et vestlig supermarked for første gang. Hun forstod at hun hadde blitt løyet til hele livet. Det er litt det samme jeg som norsk opplever i et polsk supermarked. Kjøttdisken er utrolig. De har 20 typer pølser. Og posesupper har de nok av. Det er nesten med klump i halsen jeg erkjenner at Senterpartiet og Bondelaget i samarbeid med Partiet har løyet til meg hele livet. På den annen side, det er en grunn til at vi har slike triste supermarkeder i Norge. Vil man gjøre noe med det, er det bare å åpne opp for import. Såvidt jeg vet, er det bare ett parti som er for en slik politikk. Man må kjenne seg selv. Vil du ha 20 typer pølser på Rema, da må du stemme rett. Ikke lat som om du ikke er en frepper. Ikke lat som om du ikke synes røyk er dyrt. Ikke lat som om du ikke leser Se og Hør. Forresten, i dette supermarkedet hadde kundene en type salat å velge mellom. Og en type kål. I Polen brukes salat kun på hamburger. Ikke ellers. Og knapt nok det.
Det er flere ting med denne menyen. Først: legg merke til at det forventes at et menneske skal spise ett og et halvt kilo kjøtt. En liten hamburger i Polen er på et halvt kilo. Selv bestilte jeg på en annen restaurant en biff på 160 gram, en passe stor biff, med andre ord. Den het Lady Steak. Siden de andre nordmennene ved bordet bestod for det meste av folk fra Lier utenfor Drammen, hvor menn er menn og kvinner er kvinner, ble mitt valg av en Lady Steak så utenfor de normale rammene for hva menn kan tillate seg, at jeg for evig og alltid vil være Mr. Lady Steak i Lier kommune. Det var da jeg så denne menyen at jeg forstod hva som lå i navnet. I Polen spiser et mannfolk minst ett kilo kjøtt og en halv liter vodka til middag. Ja, mytene er realiteter. La deg ikke lure av oppfordringene til fordomsfrihet. I Polen drikker de etterbarberingsvann som om det var brus.
Dessuten: Noen av rettene oppgir i gram hvor mye hele måltidet, inkludert potet og garnityr, veier, altså over to kilo for den nederste. Retten over viser vekten av kun kjøttet, slik jeg forstår det.
Og: prisene. 1 zloty er 2 kroner. Regn ut selv.
Nam-nam! Fem smaker!
Ellers om Polen:
Europas nest høyeste dødstall på veiene, etter Litauen.
Jeg har sett fire trafikkulykker i mitt liv, to av dem på vei ut av Gdansk sentrum, en på vei til Lech Walesa-flyplassen. En i Tromsø.
Lech Walesa kommer fra Gdansk.
Taxisjåfører holder 120 i 80-sonen og bruker ikke bilbelte. Mange av dem er gamle, utrolig nok. De er in the zone når de kjører. Det er lenge siden jeg har følt meg så levende. Jeg tok meg alltid en røyk etter en slik tur.
Det er ikke billig i Polen. Det er nesten gratis.
Mitt første møte med Øst-Europa gir mersmak med mild skepsis. Riga neste? Hviterussland, kanskje?
Polske svisker er melodiøse.
De kan øl.
Hvor var jeg da jeg hørte det? Jeg var på et polsk kjøpesenter da jeg hørte rykter om ei bombe i Oslo, og med det begynnelse på kunnskapen om et ubetydelig menneske som har tatt rollen som superskurk.
Alt du tror om Polen stemmer. Alt.
Når TV-sendingene er over kommer Snork. Han snorker og plystrer seg gjennom natta, men sikling mellom hver tredje snork.
God natt, Gdansk.
ronrostad 