Det samiske spr?komr?det

Forslaget om å innlemme Tromsø i det samiske språkområdet slo for en tid tilbake ned som en bombe i byens offentlighet. Som en bombe fordi det var en sensasjon og en skandale. I alle fall hvis man skulle tro avisene. «Det samiske skal stå først» var en typisk overskrift. 

Img_2733

Istedetfor en debatt for eller i mot et lovverk, ble det en debatt for eller i mot samer. Og med det var saken tapt for de som ønsker å innlemme byen i språkområdet. 

Debatten ble preget av forkjemperne på den ene siden, som fremstod som både frekke og arrogante og ikke minst som innflyttere. Og motstanderne, i hovedsak kommentarfelt-rasistene. Saklig informasjon var og er vanskelig å finne. Beskyldningene om rasisme satt like løst som beskyldninger om hårsårhet og bruk av herskteknikker. Bildet av en elite av venstreradikale som hadde kommet til byen for å fortelle oss hvem vi er, ble aldri avkreftet. Hvor ble det av den samisktalende taxisjaføren, læreren eller saksbehandleren som mener noe om dette? Som gjerne stemmer FrP? 

Og når «utenbysfolk» kaller Tromsøværinger for rasister, da er piggene ute.

Dermed fikk ytterpunktene, som ideelt sett burde holdt kjeft, styre debatten. De som var moderate i den ene eller den andre leiren kunne frykte å bli betraktet som rasist eller samefascist.

Mari Boine sin debutplate i 1980 ikke kunne selges åpent på mange butikker i Finnmark fordi hun sang på samisk. Det er sjokkerende. For henne var språket i seg selv en protest og kontroversielt. I dag synger The Black Sheeps på samisk uten at det er politisk. Verden går fremover, og det betyr at gamlingene ikke må få definere den verden de har vært med på å kjempe frem. De gamle må dø før verden går fremover. Men det var gamlingene som definerte debatten i Tromsø, de som husker tiden før 1980. Hvis man har lært i oppveksten at det ikke er «fint» å være same, så gjør det liten forskjell om man er rasist eller forkjemper for samisk kultur. Man har det i blodet. Og jeg liker å tro at denne tradisjonen ikke er like levende i Tromsø som andre steder. 

Jeg er så heldig at jeg har hatt muligheten til å besøke samtlige videregående skoler i Finnmark i jobbsammenheng. Jeg har også stilt minst en klasse på hver skole følgende spørsmål: hva irriterer deg? Svarene varierte fra nugatti i kjøleskapet til egoisme eller krig. Men to ting kom alltid opp: Justin Bieber. Og samer. Det eneste unntaket var i Kautokeino, hvor de mislikte negre, fordi de tok alle jobbene (jeg så ingen negre i Kautokeino) Man kan si at 16-åringer er umodne, og mange sier ting de vet er provoserende og vokser det fra seg. Men likevel. Oppfatningen av Finnmark som en apartheid-stat hvor samer nærmest har immunitet, er utbredt. Samer kan kjøre skuter i nasjonalpark. Uten hjelm! Norske ungdommer var misunnelige på samene for at de fikk alt. I Lakselv så jeg utover en klasse hvor halvparten så samiske ut, men alle var enige i at de mislikte samer. Jeg fikk jeg lyst til å spørre om de hadde sett seg selv i speilet.

Den pedagogiske jobben med å forsone norske finnmarkinger med tiltak som skal fremme det samiske, er formidabel. Samtidig som det kanskje er grunn til å se nærmere på hvordan ting fungerer i praksis. For alt jeg vet er følelsen av å være urettferdig behandlet ikke bare uberettiget. 

Med forslaget til språkloven kom Finnmark til Tromsø. Den første reaksjonen til mange tromsøværinger tror jeg ikke var «samer, æsj» men «samer, hva?» Jeg er oppvokst i Tromsø, og møtte for første gang en same som jeg visste var same da jeg var 32. Jeg hørte språket utenfor radio og TV første gang da jeg var 25, da jeg overhørte det på en butikk, og det gikk 6 år til neste gang. I oppveksten var samer like eksotiske for meg som for Oslo-folk. Vi trodde ikke de bodde i hus, men i telt hele året. De som ser Tromsø med Finnmarksbriller ser rasisme der det kanskje er overraskelse. Når ble Tromsø samisk, liksom?  Og: er ikke språkloven beregnet for bygdekommuner som er langt mer samiske? 

Spør du en elev i Lakselv om hun er rasist, vil hun svare nei. Poenget mitt? Ofte vet man ikke hvorfor man mener slik man gjør. Rasister vet ikke at de er det selv. Folk som tar alt i verste mening vet ikke at de er hårsåre. Alle som har følt skepsis mot språkloven er blitt beskylt for å være rasister, meg inkludert. Derfor har jeg spurt meg selv om jeg er rasist. Jeg må gå en runde eller to. Er jeg en av dem? Jeg svarer nei, men hvor sikker kan jeg egentlig være? Så blir jeg sint fordi jeg tenker tanken. Blir jeg sint fordi jeg ikke er rasist? Eller skyldes sinnet fornektelsen? Hater jeg samer og deres kultur, men vet det ikke selv? Men jeg vokste jo opp i en virkelighet uten samer, så hvor skulle det komme fra? Og hva betyr det å hate samer? Hvordan gjør man det? Og hvorfor skal jeg måtte stille meg selv slike spørsmål? Fordi jeg er offer for hersketeknikker? Man blir sint av å være rasist. Man blir sint av å fornekte ting. Man blir sint av å hate seg selv. Man blir sint av å føle seg mistenkeliggjort. Man blir sint av å være redd for å si sine egne meninger. Man blir sint av å se det samiske øverst på et skilt i Tromsø. Man blir sint når fremmede tar seg til rette. Og man blir sint når man føler seg nedvurdert og latterligjort av majoriteten. Det blir mye sinne, og inntil nylig var vi forskånet for dette. Faen heller. Eller: er Tromsø en rasistisk pøl? Eller en internasjonal og antirasistisk by? Kjør debatt! 

Så fikk Tromsø borgelig seier ved kommunevalget. Søknaden skal trekkes. Og hva mener jeg?

Jeg er egentlig i tvil, fordi jeg vet ikke hva jeg snakker om. Og det gjør neste ingen. Jeg er selvsagt ikke for samer. Men så er jeg ikke for ungarere eller islendinger. Hva loven vil innebære i praksis er et åpent spørsmål og gjenstand for debatt. Jeg savner fortsatt saklig infornasjon. Da motstandere ble beskylt for å være «uvitende», søkte jeg etter informasjon på internett om hva det egentlig betyr når en kommune blir innlemmet i det samiske språkområdet. Jeg fant ingenting. 

For noen ville innlemmelse vært et uttrykk for solidaritet. Et fint ord, men hva betyr solidaritet når det skal tolkes av byråkrater? Hvordan vil denne loven fungere i praksis i en by hvor samene er så få? Vil avisene ha føljetonger om alle de rare utslagene av loven? «Må bruke penger på samiske doskilt, skolen har ikke hatt en samisk elev på 30 år.» Vil loven bli latterligjort, bli en vits? Og vips, så er Tromsø blitt som Finnmark. Hvis byen så angrer seg, og melder seg ut (hvis det er mulig) hvilken by har Tromsø blitt da? 

Det er godt å vite at de politisk
e fløyene er seg selv lik. Venstresiden liker ord som solidaritet og urfolk. Høyresiden stiller krav til mening og innhold i slike begreper, som i mange sammenhenger, sagt på nordnorsk, er jåss.

Skal jeg ta et standpunkt, må jeg si meg enig i at det er riktig å trekke søknaden. Dette er ikke et standpunkt bygget på kunnskap, siden slikt er vanskelig å oppdrive, men på uvitenheten som gjør det tryggest å si nei. Men også på følelsen av at dette er et prosjekt som tiltaler en liten klikk på venstersiden, og politikere som vil sole seg i den politisk korrekte glansen. Hva samer med middels politisk bevissthet i Tromsø mener, aner jeg ikke, siden jeg ikke har møtt noen av dem, men jeg skulle likt å vite. For meg vil det veie tungt.

Men mest av alt. Loven synes å være alt for omfattende i forhold til behovet. La staten finne opp noen andre måter å gi økonomisk støtte til synliggjøring av samisk kultur i byer i Nord Norge. Så kanskje utfallet blir et annet. Og hvis jeg visste hva det gikk ut på, hadde jeg helt sikkert vært for.

Hvis man vil skape flere tilhengere av språkloven, tror jeg ikke det nytter med vrengte kofter. Det nytter heller ikke med beskyldninger om rasisme (selv der det er på sin plass), eller med påstander om at Tromsø som internasjonal by nå ligger død. Det som nytter er informasjon om hva loven består av, gjerne punkt for punkt. Jeg er en av dem som sitter med mange ubesvarte spørsmål, samt en innebygget skepsis mot byrakrati, spesielt når byrakrati og kultur skal forenes. Vil det stadig vekk dukke opp samisk i sammenhenger hvor det ikke finnes samer, bare fordi loven befaler det? Hvis ja, så er det nok til å si nei, og det helt uten vonde følelser mot samer. Hvis ikke, så kan jeg nok endre mening, men da må noen ta den jobben. Og jeg er kanskje ikke den eneste som føler det slik. 

Og ikke minst. Det kan hende, om man liker det eller ikke, at tanken på at byen skal endre sitt ofisielle navn trenger tid til å synke inn. I alle falle et år eller to. Eller til neste valg. For det kom jo veldig brått på.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Det samiske spr?komr?det

  1. landsbyidioten sier:

    Takk, Sigbj?rn. Avisene har ikke gjort en god jobb i denne saken. Samtidig som befolkningen har latt seg rive med. Der tar jeg selvkritikk, for jeg kunne brukt mindre krefter p? ? irriterer meg over ytterpunktene, slik de fremstilles i media, og kanskje v?rt flinkere til ? skille sn?rr og bart. For min del er ikke saken provoserende i seg selv, og jeg er ikke skr?sikker hva ang?r loven. Men mye av det som har karakterisert debtten har jeg sterke meninger om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s