Noen tanker om vern

Vestre1

Det har vært skrevet i avisene om dette huset i Vestregata, noe som har gitt meg et innblikk i hvordan ting blir som de blir. Først har huset forfalt i noen tiår, som var ganske vanlig på 50 og 60-tallet. Da huset fortsatt kunne reddes, ville eieren pusse det opp, men gav opp i møte med vernebyråkratiet. Han hadde kommet så langt som å ta av bekledningen, og slik stod huset «nakent» i ganske mange år. En ny eier kjøpte tomta huset står på, fordi hun ville ha parkeringsplassen som følger med. Hun har, ifølge avisene, ingen interesse for huset eller tomta. Hun har som gårdeier ingen tanker om hennes ansvar overfor byen. Hun ønsker å rive huset, uten å bygge nytt. Og slik har det seg at et hus fra 1800-tallet går tapt, uten at noen av de involverte egentlig kan klandres. Dette er neppe en unik histrorie.

Img_0523

Opprinnelig var dette en bakgårds-sjå, kanskje også med utedo, som skulle gjøres om til leiligheter. Kommunen krevde at det måtte være tre dører på fasaden, fordi slik hadde det en gang vært. Men det var ikke nødvendig at alle kunne åpnes. For at rønna skulle være autentisk, måtte to dører spikres opp på veggen, for syns skyld. Vinduet over den nærmeste døra, gardinet inkludert, er ikke tilknyttet noen leilighet. Gardinet var et krav fra myndighetene, siden det på et tidspunkt hang et slikt tøystykket bak glasset. Bak gardinet er det en vegg. 

Denne huseieren klarte å pusse opp, tross alt. Han var en av de som ikke gav opp. Men kravene fra kommunen fremstod som bisarre og parodiske. Denne huseiere var altså pålagt å lete etter et tøystykke med et mønster som myndigheten kunne godkjenne. Uten det rette tøystykke på plass ville det ikke bli noen leiligheter.

Plysj1

Samtidig, på en annen kant av byen, i Rektor Quigstads gate, står det et hus. Det er neppe verneverdig. Jeg vet ikke hva de tenkte i kommunen da se sa ja til denne verandaen (dersom de i de hele tatt vet om det). Hvis de kommunale byrakråtene er som vanlige mennesker, har de sikkert bannet ved pulten. F**n i h*****e for noe manns**t. Men de har neppe hatt noen mulighet til å nekte huseieren å ødelegge sitt eget hus. Vil jeg tro. At huset ikke er vernet betyr ikke at huset ikke har kvaliteter. Eller at det ikke er en del av et miljø.

Det kan virke som om det er en systemfeil et sted. Noen ganger er kommunen for rigide overfor huseiere. Eller så er de ikke rigide nok. Noe som får den absurde konsekvensen at det stilles svært strenge krav til eieren av en bakgårdsjå, mens eieren av en praktvilla i «Plysjbyen» kan gjøre absolutt hva han vil, og ingen har myndighet til å gjøre noe med det. 

Img_2781

Dette huset i Grønnegata er neste ut. Om huset vil reddes, vet jeg ikke. Vil en eventuell oppussing vil bli så grundig at huset vil miste sin karakter, som de gamle, ruglede vinduene? Jeg vet ikke om huseieren har planer om å gjøre noe. Hvis ikke, må huset rives om noen år.

Myndighetene kan nekte en huseier å gjøre visse ting. Men de kan ikke tvinge dem til å gjøre noe som helst. Som å ta vare på sitt eget hus. Det er problemet.

Grnnegat

Og dette er virkelig et hus som det er verdt å ta vare på. Om dette blir en oppussing hvor alt er lov (med de konsekvensene det får) eller om det vil bli en slik sak hvor ingenting er lov, det får tiden vise.

Eventuelt vil huset rives. Til glede for Europark. Som snart vil være klar for business i Vestregata.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Noen tanker om vern

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s