Dersom ingen blir sinte er det en dårlig idé

300px-Befolkningsutvikling_kommune_1902.svg

Tromsø har hatt en kontinuerlig vekst siden byen ble etablert. Det har aldri vært lengre perioder med stagnasjon.

En slik vekst er gradvis. Det er hus for hus, gate for gate og menneske for menneske.

En by er en fleksibel og organisk ting, men strukturen er mer rigid, som et snegleskall. Av og til må skallet, altså strukturen skiftes ut. Byen har hatt et mindre antall slike.

81288

På begynnelen av 1800-tallet var Tromsø en samling hus og brygger langs fjæra. De unge satt på trappene og drakk hjemmebrent i de lyse sommernettene. Da de ble gamle var Tromsø ikke til å kjenne igjen. Den opprinnelig byen hadde gått tapt. Det som var et strandsted hadde blitt til en by med gater og kvartaler. Den gamle strukturen kunne ikke lengre holde byens vekst. En ny struktur, et nytt snegleskall, måtte til.

800px-Tromsø_1900

Dermed ble Tromsø by.

Flyfoto_39_4306143a

Widerøe/Perspektivet museum

Etter andre verdenskrig ble denne strukturen avleggs. To store endringer fant sted. Den ene var at trebygningene i stor grad ble erstattet av betongbygninger. Den andre var at folk flyttet ut av det gamle byområdet. Det ubebygde arealet rundt byen byen ble bebygd med eneboliger, tomannsboliger og blokker. Kvaløysletta, Hamna og Workinmarka er de siste tilskuddene til denne strukturen. Man bygger på jomfruelig mark. De viktigste bokvalitetene er utsikt og lite biltrafikk, samtidig som folk er avhengig av bil.

Det er vanskelig å presse fremtidens Tromsø inn i denne struktruren. En lett fortetting i sentrum og en viss utbygging i utkanten er ikke nok. Det nye Tromsø trenger et nytt snegleskall. En  ny struktur og en ny visuell profil som gir plass til det nye.

Det største hinderet for byens utvikling er ikke penger eller geografi. Det er mentalitet. Det største hinderet er tanker som «dette er ikke Tromsø» «det er for høyt og tett» eller «dette har vi ikke tradisjon for» I alle fall dersom de tenkes av mange nok. Samtidig, dersom ingen blir sjokkert av nye planer, da er de ikke radikale nok.

Hva skal være den nye strukturen?

b112.jpg.scaled1000

Det er utrolig at vi finner oss i en slik standard i en av byens hovedgater. Det finnes ingenting i dette om rådet som ikke bør endres. Veien bør legges om. Lageret i bakgrunnen rives. Området bør bygges ut som en boulevard med fortau, funksjonsblanding og svært høy utnyttelse.

Det viktigste i denne omgangen er å huske at vi ikke skal være forsiktige. Vi må ta i. Vi må miste respekt for det eksisterende. Dette gjelder spesielt områdene langs Strandveien og i området rundt Sentrum. Her kan det eksisterende ikke være en rettesnor for det som skal komme.

Det som skal komme skal få folk til å sette kaffen i vrangstupen. Og når planene en gang er blir virkelig, vil de være en like naturlig del av Tromsø som Storgata og Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Alle stormannsgale prosjekter som på hver sin måte raserte det eksisterende Tromsø.

Og da er det bare å ønske byen lykke til med en frisk idedugnad hvor alt er lov. Alt. Unntatt dette: hvis det ikke er provoserende, så er det ikke radikalt nok.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til Dersom ingen blir sinte er det en dårlig idé

  1. Hansemann sier:

    Æ kan ikkje bli mer enig med dæ.
    Sku visst kem du va, hadde hadd mer enn nok å snakke om!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s