Nobina: skriften på veggen

nob2

Her har noen på en kortfattet, men presis måte beskrevet kollektivtrafikkens omdømmesituasjon i Tromsø.

Nøyaktig hva som utløste denne ytringen, vet ikke jeg. Kanskje vedkommende oppleve at bussen uteble på grunn av vær og føre når vær og føre var normalt? Kanskje det var et oppmagasinert sinne på grunn av at terminalen i Gjæverbukta ikke er tilpasset bussene eller til passasjerenes behov? I så fall var den delvis rettet til Fylkeskommunen, men kanskje taggeren ikke visste at Nobina bare er delansvarlig for elendigheten? Hvem som har ansvaret for hva når det gjelder buss i Tromsø, er det nesten ingen som vet.

Jo flere kokker, dess færre å stille til ansvar, synes å være prinsippet bak moderne forvaltning.

Noe av skylden må legges på det lave ambisjonsnivået. Jeg tillater meg å ramse opp hvilke ambisjoner som ikke finnes for busstilbudet i Tromsø:

gi de reisende en komfortabel opplevelse

gode og forståelige rutetabeller

mulighet til overgang

gode ventefasiliteter

identitet og stolthet

ryddige og oppdaterte informasjonsmontere på holdeplassene

oppgradere busstilbudet i tråd med byens utvikling

skape et bussmetro-system

elektronisk informasjon på busser og andre steder

lave priser

Ambisjonsnivået er i dag som følger:

Å frakte passasjerer uten alvorlige personskader.

Mye tyder på at dette ambisjonsnivået er alt for høyt i forhold til gjennomføringsevne. La meg igjen ramse opp, denne gangen noen av episodene vi har opplevd i byen:

bussen som skled i 40 kmt baklengs ned Langnesbakken mens en forskrekket bilist rygget for livet

de gangene bussene har krasjet inn i skurene i Gjæverbukta

de gangene dette har ført til knust glass som spruter på passasjerer og ventende

de gangene bussene har kjørt gjennom gjerder og inn i hagene til folk

de mange gangene bussene har sklidd baklengs nedover «Nobinabakken»

den gangen ei jernstang spiddet bakruta på en buss som skled ned Nobinabakken

dette er bare det jeg kommer på i farta

Jeg er nøye med å kalle dette for episoder, ikke uhell. Det har ikke vært uflaks inne i bildet, tvert i mot. Kollektivtransporten sin største sikkerhets-utfordring er ikke uflaks, men alle feilbeslutniger basert på manglende kunnskap og kompetanse, i alle ledd og instanser, fra toppnivå til sjåførnivå. Dårlig kommunikasjon og dårlig organisering gjør at den kunnskap og kompetanse som finnes, ikke kommer til nytte. Den viktigste sikkerhets-strategien for å motvirke dette, er flaks. Og sålangt har denne strategien fungert overraskende bra, for ingen har tatt skade. Bussituasjonen i Tromsø har med andre ord vært preget av en enorm mengde flaks og fravær av uflaks. Enn så lenge.

I går ble Nasjonal Transportplan lansert. I den kan man lese at Tromsø er en av åtte byer som kan søke på belønningsmidler for å utvikle kollektivtilbudet. Og det er ikke småpenger. Det kan fort bli en milliard eller to. Men staten stiller krav. Og det er ikke bompenger eller noe som kan være upopulært. Det som kreves er at vi vil noe. Det kreves konkrete prosjekter vi kan vise til. Dette arbeidet må starte nå.

I 2017 er Nobina-kontrakten ute. På den tiden kan vi planlegge mye bra. Vi må ville mye, stort og radikalt. I alle fall hvis vi vil få belønningsmidler. Og det skal ikke være nødvendig å snakke om sikkerhet. At bussene går når de skal uten fare for liv og helse er en selvfølge.

604036_495204870534733_369245974_n

Denne holdeplassen er en av de første møtene tilreisende har av byen. Jeg vet ikke hvor mange måneder eller år bussrutene har hengt slik på halv åtte. Med tanke på hvor mange som hever sin lønn for å drifte bussene i Tromsø, er det utrolig at ingen har klart å finne frem et skrujern og reparere dette. Denne holdeplassen er et godt bilde på hvilken hjelpeløshet og handlingslammelse som kollektivtransporten preges av. Selv det enkleste virker umulig.

De viktigste problemene for busstilbudet i Tromsø, nemlig sikkerhetssituasjonen og de manglende ambisjonene, viser seg hele tiden å ha to grunnleggende hovedårsaker: dårlig organisering og dårlig kommunikasjon. Før vi kan legge planer om noe nytt og fint, må  busstilbudet organiseres og administreres på en ny og enklere måte. Alle problemene er i første rekke et utrykk for systemfeil som nærmeste garanterer menneskelig svikt. Derfor må systemet endres.

I mellomtiden må vi leve med at bussene seiler rundt i trafikken uten styring eller kontroll. Og denne mellomtiden må brukes klokt til å klekke ut en bedre plan. Og til å være redd for bussen.

På min ettermiddagstur fant jeg et vindu hvor det på en kortfattet men presis måte beskrives hvilket prinsipp som må gjelde absolutt alle sider ved det fremtidige kollektivtilbudet i Tromsø.

nob1

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Nobina: skriften på veggen

  1. Philippe Gundersen sier:

    Spot on!
    Finnes det en algoritme for ambisjon i Troms Fylke/Tromsø Kommune?

  2. Det starter med kriseopplevelsen. Deretter visjoner. Store. Gode planer. Vilje. Så kommer milliardene. Egentlig skaper Nobina – kaoset ‘den perfekte storm’ for arbeidet som må gjøres frem til 2017. Det skal ikke bli ‘four more years.’

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s