Kræmer brygge

Image

Kræmer er en viktig del av Tromsøs historie. Kræmer brygge, slik det fremstår i dag, er en levende bydel hvor havneaktivitet og rustne industriminner leve side om side. Kræmer har visse likhetstrekk med Verftet.

Image

Kræmer er en bydel som i sin praktiske og industrielle stil er helhetlig. Selv om dette ikke er vakkert i en tradisjonell forstand. Det finnes en sjarm og verdi her. Dette bygget  kunne blitt omdannet til kontorer og boliger av høy standard.

Image

Stakkevollveiens tid som industriområde er snart over. Tomta har større verdi som boliger og forretninger. Grunneieren har store planer for fremtidens Kræmer Brygge.

Image

Forandringene er allerede i gang. Den gamle rufsete verden møter det nye forretningsbygget, det første byggtrinn i det nye Kræmer.

Image

Kræmer blir ikke til å kjenne igjen. Det eneste som spares er vinsjen til det gamle Tøllefsenverftet og den gamle trekaia. Dette er alt i alt et godt prosjekt. Det er en god blanding av boliger, kontorer og forretninger, langs en viktig trase for all typer trafikk. Dette er et eksempel på hvordan utviklingen bør være langs Stakkevollveien og Strandveien. Så lenge Fylket, med sin motstand mot konsentrert byutvikling og favorisering av de virkelig store kjøpesentre ikke stikker kjepper i hjulene, vil dette kunne bli en vellykket bydel.

Image

Kræmer skal overbevise boligkjøpere om at dette er et sted de vil bo.

Men det finnes en stor utfordring. Stakkevollveien er på Tromsødialekt kode for trafikk, støv, rust, forfall, stygghet, slum, vantrivsel og fremfor alt: ubeboelig. Å omdanne industritomta fysisk er en ting. Men å omdanne folks bilde av Kræmer er kanskje en vanskeligere jobb.

Image

Det kreves en god dose fantasi for å se at dette kommer til å bli byens største og kanskje fineste park. Det er i alle fall det reguleringsplanen legger opp til. En slik park er et vikig salgsargument for den nye bydelen. Spørsmålet er ikke bare om boligkjøperne har tilstrekkelig med fantasi for å se potensiale her. Spørsmalet er om utbyggerne har fantasi til det. Det nye bygget ser ut som Torgcentrets mindre vakre fetter.

Image

Det nye kontorbygget på Kræmer forteller meg om en industribedrift som skal ta steget ut i den nye økonomien. Men bedriftskulturen befinner seg fortsatt i den industrielle tiden. De har bygget et enkelt industribygg som passer fint inn i et industriområde. Det har gode tekninske egenskaper. Det har fasader som vil tåle 60 år uten vedlikehold (ifølge produsenten)  Men det har ingen plass i et boligområde.

Image

Bygget er allerede utrangert, og må enten saneres eller renoveres for å kunne bli stående i den nye bydelen. Dersom det skal bli en fin bydel, vel og merke.

Image

Den store utfordringen er, som nevnt, å overbevise boligkjøpere om at Kræmer kan bli et godt sted å bo. All verdens brosjyrer kan ikke konkurrere med virkeligheten, som den bygges frem. Dette er forsiden på det nye kontorbygget, slik det oppleves fra den nye hovedgaten som planlegges gjennom bydelen. Dette er hva som vil møte beboerne i den nordligste blokka på Kræmer hver gang de går ut: et perfekt eksempel på 1960-talls modernistiske brutalisme. Dette er virkeligheten. Dette er slik det skal bli. Det er nesten som om Kræmer ikke kjenner til sine egne planer. Kræmer sin kommunikasjon til boligkjøpere er ikke til å misforstå. Det skal spares inn på alt. De mener ikke alvor når de sier at de skal omdanne Kræmer til et godt boligområde. De har til hensikt å bygge en slum.

Image

For å tjene penger må man bruke penger. I en industribedrift betyr det at man kjøper de beste maskinene, ikke de billigste. Det billige kan bli dyrt på sikt. I den nye økonomien gjelder den samme logikken, men overført til de subjektive kvalitetene. Det betyr at man ikke velger det billigste, men det beste. Man bruker arkitektoniske løsninger som er fordyrende, dersom resultatet blir bedre. Man bruker materialer som ikke er billigst. Og man lytter til arkitektene, ikke regnskapsførerne. Det er slik man tjener penger på sikt.

Image

At Kræmer blir bra, er viktig for byens utvikling. Hvis Kræmer blir vellykket vil det bli lettere å selge liknende prosjekter. Hvis ikke, vil effekten være motsatt. Jeg ønsker Kræmer lykke til med å utvikle tomta. Men det innebærer at man tar på alvor hva som kreves for å lykkes i den nye økonomien. Det første byggetrinnet viser at det ikke har vært tilfelle så langt.

Image

I Danmark finnes et liknende prosjekt som heter Sluseholmen. Kan de, så kan vel vi.

Sluseholmen pieni

images

TFK-Sluseholmen_Havnebad001

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Kræmer brygge

  1. Kjell T. Svindland sier:

    «Men det finnes en stor utfordring. Stakkevollveien er på Tromsødialekt kode for trafikk, støv, rust, forfall, stygghet, slum, vantrivsel og fremfor alt: ubeboelig.»
    Jeg stusser litt på at det er så stor trafikk der. Den går så tett at det er til tider vanskelig å komme seg fra Neumann og Rema både med bil og til fots. Tilsynelatende er mesteparten av trafikken gjennomgangstrafikk, som ikke har noe ærende på Stakkevollveien. Samtidig har det i 20+ år vært en flott tunnel parallelt med Stakkevollveien, der det alltid er god plass. Hva kan man gjøre for å få flere til å velge tunnelen framfor Stakkevollveien? Kan man flytte sirkelen i rundkjøringene nærmere tunnelåpningene slik at folk lettere ledes inn i tunnelen I stedet for dagens situasjon der Stakkevollveien oppfattes som «rett fram»?

  2. Otribaby sier:

    Takk for en god analyse Ron! Det er gjennomgående et problem at det meste av boligbebyggelse som bygges i Tromsø ligger i de lavere kvaliteter. Se bare siste byggetrinn på Strandkanten (teaterkvartalet), Men boligkjøperne ser ut til å kjøpe det, bokstavlig talt! Kanskje fordi de aldri tilbys noe bedre, ikke vet bedre eller mangler referanser på kvalitet. De fleste tjener uansett en god slant på å kjøpe og selge en bolig. Som arkitekt er dette uansett en trist utvikling å være med på. Vi får se resultatet av første byggetrinn på Kræmer snart. Det er alltid lov å håpe på noe bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s