Drep oss, herre. Men ikke med Steni-plater.

f18Jeg vil påstå følgende: materialbruken er mer ensidig og fantasiløs i Tromsø enn ellers i landsdelen.

f9I Bodø finnes en yrkesgruppe som kalles murere.

Tromsø har gjennom mange tiår vært storforbruker av det styggeste og billigste. Bølgeblikk, eternitt, simple trepanel og dagens billige, skjøre og stygge fasadeplater. (Disse platene er en norsk og ganske ny oppfinnelse).

For å underbygge påstanden om at Tromsø er verre stilt, la meg sammenlikne noen bygninger i Tromsø med deres motsatser i våre nabobyer.

f12Thon hotell i Tromsø

th1Thon hotell i Harstad.

f5Thon hotell i Bodø. (Legg merke til at fasaden er av mur, mens den siden som snart vil bli bygget igjen har «Tromsøpanel».)

narvik-hovedAMFI kjøpesenter i Narvik.

f17AMFI i Tromsø.

ImageHandler-1.ashx

Narvik storsenter. Murfasader som dette ville vært utenkelig i Tromsø

f10 Radisson Blu i Bodø

f3 Radisson Blu i Tromsø.

f6Boligblokk i Bodø.

img_0491-scaled1000-scaled1000Boligblokk i Tromsø.

f15Skjøre plater og snerydding er en dårlig kombinasjon.

Alle byggeprosjekter risikerer å bli kjedeligere enn planlagt av økonomiske hensyn. Men det er mitt inntrykk at ting i Tromsø sables ned mer enn andre steder.

Skjermbilde 2014-08-10 kl. 13.52.48 For eksempel SAS-hotellet. Dette tidlige utkastet til Radisson Blus tilbygg var så fint at det til og med kunne stått i Harstad. Arkitekten beskrev tegningen slik i 1999:

Det nye tilbygget skal rent arkitektonisk fremstå som vesentlig annerledes og «rikere» i uttrykk enn det eksisterende hotellbygg. I tillegg til den differensierte volumoppbyggingen skal selve materialbruken gi tilbygget et «lett» og «luftig» preg.

En mer aktiv oppdeling av fasadeplatene blant annet ved bruk av mye glass skal medvirke til å gi bygget ønsket vertikalitet. Bruk av forskjellige og tydelige lesbare profiler, ev. med innslag av noe treverk, skal gi tilbygget et urbant og moderne preg, og søke å tilføre kvaliteter i dette sentrale området av byen og havnesonen som nå skal bli gjenstand for en generell oppussing.

f2Hotellet ble skåret inn og ned til Tromsø-standard, og vi fikk et grått, intetsigende bygg preget av vår tids bølgeblikk. Jeg vil beskrive tilbygget, slik det faktisk ble, komplett med Tromsøpanel og «ventilasjonsetasje» på følgende vis:

Det nye tilbygget fremstår rent arkitektonisk ikke som vesentlig annerledes eller «rikere» i uttrykk enn det eksisterende hotellbygg. I tillegg til den uformelige volumoppbyggingen gir den fantasiløse materialbruken et «tett» og «kompakt» preg.

En forvirrende oppdeling av fasadeplatene, samt minimal bruk av glass medvirker til å gi bygget økt horisontaltet. Bruk av svært få og utydelige profiler, uten innslag av for eksempel treverk, har gitt tilbygget et provinsielt, billig og anonymt preg, og tilfører få nye kvaliteter til dette sentrale området av byen som fortsatt i dag, 15 år etter byggestart, fremstår som overgrodd, forlatt og generelt uferdig.

f20

Plater har ofte en deprimerende virkning. Men det finnes unntak.

Og ja, jeg forstår at penger og økonomi og så videre. Men jeg ennå ikke kommet til bunns i hvorfor penger og økonomi og så videre ikke er en faktor i for eksempel Narvik, Bodø og Harstad.

f13 Kanskje vi i Tromsø er mindre verdt enn andre steder, og at vi ikke fortjener vakre omgivelser? I så fall håper jeg kompleksene for vår mindreverdighet, mindreverdighetskompleksene, får et kraftig oppsving.

img_0459-scaled1000-scaled1000

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s