Harstad: Quality of Life

h17

«Quality of Life» er et begrep som gjerne brukes på store verdensbyer, hvor faktorer som lav kriminalitet, god kollektivtransport og gode bymessige kvaliteter vektlegges.

Det finnes store mengder livskvalitet i Harstad. Livskvaliteten er langt på vei privatisert. Den finnes i de romslige eneboligene i åsene, hvor hagene er store og utsikten fantastisk.

I dag skjer det en endring i Harstad. Stadig flere unge voksne kommer tilbake til byen etter å ha bodd mange år andre steder i Norge og utlandet. Den nye generasjonen har ofte flere forventninger til det gode liv enn en stor veranda og et stort stuevindu. Og skal Harstad vokse og trives, må byen innfri.

Heldigvis har Harstad flere sterke offentlige livskvaliteter.

h01

Som Kyststien, som strekker seg fra Trondenes til sentrum. Det er mye livskvalitet i en slik sti, og prosjektet er langt fra ferdig.

h12

Sentrum får stadig flere gode kafeer og butikker, som Bjørk, Cafe Chocolat og Bakerinnen. Flere er blitt «eksportsuksesser», som Gründer, De 4 Roser og Jordbærpikene.

h10

Og moderne bygårder fra 1960 og 70-tallet. Etter min mening både smekker og lekker.

h09

Og det finnes potensiale, som her på Hamek hvor et lite Aker Brygge venter på å skje, hvis endret bruk av denne delen av verftet skulle tillate det.

h20

Mest potenisale finne i sentrum. Byen skal utvides mot sjøen. Planen viser hva som er karakteristisk for Harstad sentrum. Istedetfor ei lang hovedgate, er sentrum litt som Strøket i København; et nett av gater og plasser. Og utfyllingen vil utvide dette med et nytt stort byrom.

SENTRUM_trinn4

Det legges opp til en ny almenning/torg mot sjøen med forbindelse til Generalhagen og Storgata. Den nye bebyggelsen langs kaiene er urban, og i form og høyde en god tolkning av det Harstad som vokste frem på 1960-70-tallet.

h06

Denne husrekka vil være fasaden til det nye byrommet. Disse fasadene fortjener en prominent situasjon. Planene viser at Harstad er en by som gjør seg klar for vekst. Og som forstår viktigheten av livskvalitet for sine innbyggere. Når man utvider sentrum, gjør man det med tanke på menneskene først.

Men hva med hensynet til havna? Det kan ikke være veldig tilgodesett.

1432284971865.MaxSize.msw-w.w-774.msh-h.h-2250.Save.img

Det er kanskje derfor Harstad Havn har lansert et oppsiktsvekkende alternativ.

Det foreslås store, tomme flater og overflateparkering. Og ingen byuvidelse.

Planen gir en presis beskrivelse av hvordan man vil løse trafikken for biler og busser. Planen er upresis på hvordan menneskene skal komme seg til og fra, eller hvordan de estetiske sidene skal løses.

1432286154944.MaxSize.w-1000.h-1000.Save.img

Det skal bygges en ny hovedvei over torget for all trafikk til og fra havna. Det skal lages undergang eller overgang for fotgjengere. Denne skissen antyder at veien skal gå i bru over menneskene.

h21

Siden det mest problematiske aspektet med planen er nesten usynlig, nemlig «motorveibrua» over torget, har jeg laget et utsnitt. Det er vanskelig å forestille seg hvordan dette vil bli, siden detaljene mangler. Det ser litt for lavt ut. Dette er åpenbart ikke slik det vil bli. Men, motorveibruer over torg og parker har aldri blitt idyllisk. Dette er hva Harstad Havn kaller en «fornuftig trafikkløsning.» Når jeg sier at planene er oppsiktsvekkende, er det fordi «fornuftige trafikkløsninger» gikk av moten på 1960-tallet.

h25

Man kan si at detaljene for de gående kommer etterhvert på et senere stadium. Men hvem sier at fotgjengerperspektivet er en detalj? Kanskje de som tegner planer hvor menneskene aldri overstiger 12 piksler i størrelse? Det er tydelig at bilene kommer først, og menneskene skal skvises inn der det er plass. Ta en kikk på planene, oppfordrer Harstad Havn på sine nettsider.

1432284971865.MaxSize.msw-w.w-774.msh-h.h-2250.Save.img

Ja, se på planene en gang til. Du er inne på skateparken, og skal til parkeringsplassen på nedsiden. Hvor skal du krysse? Du er på vei nedover langs husveggen hvor bussen er tegnet inn. Er det fortau der? Hva betyr egentlig den oransje fargen? Det er åpenbart ikke tegnet inn tilstrekkelig med overganger og gangveier. Hvor det skal være fortauer er ikke tydelig. Fordi denslags kommer kanskje senere i planstadiet? Og dermed har man garantert dårlige løsninger. For det går aldri bra når den ene typen trafikkanter ikke tas hensyn til fra begynnelsen og den andre får full prioritet.

h06

Får Harstad Havn som det de vil, vil i alle fall dette bli en støvete bakside av ei motorveibru. Slik som de har i Chicago. Ja, Chicago er et navn med en viss historie i Harstad. Så hvorfor ikke?

h35

Og dette motivet vil om noe få år befinne seg under ei veibru med tungtrafikk.

motor1_1

Forresten, fornuftige trafikkløsninger var i sin tid lansert for Slottsparken i Oslo. På 1960-tallet.

venezia2_1

En aksjonsgruppe som kaller seg Unge Voksne har lansert et moderne alternativ som svarer til mer enn lastebilenes behov. Kanskje vil slaget om havna være et vannskille i en by som har i lang tid har tapt sine unge voksne, men som nå kommer tilbake?

Alle byer vil ha de unge i byen sin, men det gir en utfordring for gubbeveldet: de vil jo også være med å bestemme.

h11

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s