Hold øye med veien

20160130-155113-0.jpg

Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, har oppfordret befolkningen til å komme med tilbakemeldinger om Bjørn Eiendom as sitt prosjekt på Stakkevollveien.

Så lenge planen ikke legges ut til offentlig ettersyn, har slike innspill lite for seg.

Før vi kommer så langt, må politikerne bestemme om planene legges ut eller ikke. For å kunne ta stilling, må politikerne vite hva de sier ja til hvis de sier nei til å legge ut planene. Kommunen og utbygger gir forskjellige svar på dette.

Kommunens administrasjon hevder et nei til Bjørn Eiendom sitt forslag er et ja til et bedre forslag som er mer i samsvar med den øvrige utviklingen i området. Utbyggingsforslaget er i strid med dagens kommunedelplan når det gjelder antall boliger og i strid med den planlagte nye kommunedelplanen når det gjelder bebyggelsesstruktur. Nei til byggeforslaget betyr blanke ark.

Utbyggerne, derimot, antyder at et nei til deres byggeforslag er et ja til fortsatt havn på Bjørnstrand de neste ti årene, kanskje for alltid. Eiendommen har i dag mange gode leietagere med tiårskontrakter som snart utløper. Spørsmålet grunneierne må ta stilling til er om de skal fornye kontraktene, og dermed la Bjørnstrand forbli industrihavn. Eller om området skal omdannes. Bjørnstrand fikk nei til å bygge boliger i 1998, blant annet fordi man ikke ønsket et boligområde midt i et industriområde. I dag er saken motsatt; vi kan få et industriområde midt i et boligområde. For grunneier er begge alternativer god forretning. For byen er boliger å foretrekke. Et nei til planen kan i verste fall være spikeren i kista for nye Stakkevollveien.

Administrasjonen ser ikke ut til å være bekymret for faren for skrinlegging av boligplanene. Kanskje gjør de rett i det, for alt jeg vet. Men kommunens og utbyggerens versjoner er såpass forskjellig at man må velge hvem man skal sette lit til.

For at politikerne skal kunne ta et godt valg, må de altså vite hva de sier ja til hvis de ikke legger planen ut: en ny og kanskje bedre plan for Bjørnstrand? Eller sier de ja til havn? Et nei innebærer i beste fall en risiko.

Til tross for at prosjektet kanskje aldri blir lagt ut til offentlig ettersyn, og kanskje forblir havn så lenge jeg lever, her er mine tanker om det:

20160130-155116-0.jpg

Illustrasjon: Bjørn Eiendom as.

Prosjektet vil gi et godt boligområde med et variert tilbud av leiligheter i både rekkehus og blokk. En stor park heller en mange små byrom øker sansynligheten for at det blir populært og mye brukt. Det antydes moderne og attraktiv arkitektur mot Stakkevollveien som vil være i tråd med tanken om Stakkevollveien som gate. Et innslag av høyhus gir bedre utsikt for naboer og boboerne og bedre plass på bakken. Kaikanten på Stakkevollveien er særdeles gunstig for høyhus, fordi skyggen kastes i sundet hele dagen etter klokka elleve på formiddagen.

Ulempene er knyttte opp til flere kunne enn burde. Det kunne vært anderledes, men det er ikke dermed sagt at det burde. For eksempel vil tre høyhus gi en mindre massiv effekt enn seks høyhus. Hvis man reduserte antallet ville man udiskutabelt være innenfor den magiske formuleringen «begresnet antall høyhus». Mot Stakkevollveien kunne løsningen vært enda mer bymessig. Det burde bygges et forretningssenter med mer enn ett supermarked, men også et par mindre lokaler mot gata. Dette er en forutsenting for å lage en urban bydel og ikke en drabantby. Den nye 4-felts Stakkevollveien gir fotgjengerne smale fortau. Å trekke bebyggelsen tre-fire meter lengre bak vil gi nødvendig plass til både mennesker og kafebord. Det store rommet i midten kan bli vellykket, men kan også bli en umotivert gressplen etter drabantby-modell. Planen er også utydelig på hvordan den skal skjøtes sammen med naboene. Promenade og internvei er uløst.

Uansett hva utfallet blir, håper jeg Bjørnstrand omdannes til boligområde i tråd med målet om en miljøvennlig byutvikling og god kollektivtransport. Det som står på spill er ingenting mindre enn ei nøkkeltomt i ei nøkkelgate for en moderne bystruktur for Tromsø de neste femti årene.

8070331979_159b31603d_b.jpg

Bjørnstrand i 1960. Perspektivet museum.

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s