Jeg er i Lisboa så jeg har god tid til alt. Jeg har brukt timevis på å lese analyser om det amerikanske presidentvalget. Fra høyre til venstre. De første dagene etter valget ble det en besettelse.
I det øyeblikket jeg lukker dodøra strømmer tankene på. Dette er ei nøtt, og den må knekkes, men den lar seg ikke knekke så lett. Det er nytteløst å komme med en sammenhengende analyse. Det finnes ingen sammenheng. Bare løsrevne tråder. Trådene samlet seg til et slags nøste:
– Da jeg våknet opp til nyheten tenkte jeg fyy faaen. Og så OK, whatever.
– Trump rensket ut det republikanske partiet ved bruk av sarkasmer. Partiet var så råttent at det var alt som skulle til.
– Han vant fordi han fikk folk til å le.
– Forråtnelsen var kommet lengre hos republikanerne. Demokratene holdt fortsatt stand mot endring. Det ble deres ulykke. For det skulle blitt Sanders.
– En insider i psykiatrien fortalte meg at psykotiske pasienter kan si ting om overlegen som er treffende og drepende, og som alle kjenner igjen men ikke turde å si. Høres ut som en viss president elect.
– Trump endret mening om Obamacare etter å ha snakket med Obama. Den gode nyheten er at Trump er ydmyk nok til å skjønne at politikk ikke er hans felt. Den dårlige nyheten er at amerikanerne har valgt en president som ikke har politikk som sitt felt.
– Trump var vinneren som fikk de andre vinnerne til å se ut som tapere. Ikke rart taperne elsker ham.
– For å vinne i USA: 1 Alliér deg med sterke økonomiske interesser. 2 Snakk til de hvite.
– Clinton hadde 1 i boks. Det var ikke nok.
– En ikke-politiker som president er den mest politiske hendelsen på lenge.
– Det var like sannsynlig at en hvit person med lav utdannelse skulle stemme demokratisk som en latino skulle stemme republikansk. Det handler om identitet, ikke politikk.
– De hvite likte demokratene bedre da de hadde en svart presidentkandidat, til tross for sin rasisme. Dette forklares med at de hvite velgerne, også kvinnene, er mer sexistisk enn de er rasistisk.
– Hvis USA ikke var klar for en kvinnelig president, burde demokratene valgt en mannlig kandidat.
– Eventuelt kan det ha med politikk og personlighet å gjøre, ikke kjønn.
– Frankrike kan få sin første kvinnelige president. Men det skaper ikke like god stemning.
– Gi Trump Nobels Fredspris. Om noen trenger en oppmuntningspris, så er det han.
– Obama om hvorfor han fikk Nobels Fredspris: I honestly don’t know.
– Medieeliten har tatt ytringsfriheten fra flertallet. Media er preget av konsensus og liberal bias.
– Den økonomiske eliten har tatt pengene fra flertallet.
– Den politiske eliten har tatt den politiske innflytelsen fra flertallet, gjennom et innsnevret konsesus-demokrati hvor alle partier står for den samme politikken.
– Clinton støttes av alle tre.
– Jeg vet mange ikke liker ordet elite.
– Alle filmstjerner, popstjerner, journalister, forfattere og komikere, med svært få unntak mente Clinton ville bli den forandring Obama ikke var.
– Alternativt Clinton-slogan: The Change Obama Wasn’t.
– Etter 16 år i Det hvite hus skulle Clinton endelig representere forandring. Fra og med neste år.
– Change you can believe in. Starting… now!
– Filmstjerner med sikkerhetsnål for å markere sin motstand. Edgy. Tøft. Kontroversielt. Ooh, I’m scared.
– Popstjerner som gråter i sine limousiner. Det var en svart natt i Beverly Hills.
– Gruvearbeiderne i Pennsylvania føler ikke filmstjernenes smerte.
– Jeg ville ha stemt Clinton. Men jeg er i tvil.
– For å finne ut hva som er galt med Hillary Clinton må man følge høyreradikale nettsteder. Det er ikke å anbefale, for de har like stor troverdighet som Dagbladet.
– Hold deg unna media. Det er bedre å vite ingenting enn å tro på en løgn.
– Satirikeren Bill Maher har på seg en cap med påskriften «We’re still here.» Hvem? Den liberale medieeliten?
– Maher var min helt. Men den verden han forstod så godt, forsvant. Det er som om han fortsatt lever i før-tiden. Nå er kommentarfeltet hans mer spennende enn han selv er.
– Det har vært mannefall blant heltene mine. Et blodbad.
– De sa Trump var en klovn. De trodde de tok ham på kornet. Komikerne pekte på klovnen og sa: se på den røde nesa og de lange skoene, for en raring! HAHA!
– Klovnen lo sist og best.
– Å si at Trump vant på rasisme er den type hate speech han gikk til valg mot.
– Jeg er drittlei hat mot oss hvite menn uten universitetsgrad, fordekt som støtte til minoriteter.
– Men jeg tillater meg å være selvhatende når jeg selv vil.
– Hadde jeg vært amerikaner ville jeg, demografisk sett, hatt over 70% sjanse for å stemme Trump.
– Sosialisme var majoritetens kamp mot minoritetene. Arbeiderklassen mot borgerskapet. I dag er sosialisme en allianse mellom de priviligerte og de utsatte minoritetene, i kamp mot majoriteten. Man kan se dette som et sympatisk trekk: de sterkeste og mest priviligerte i samfunnet tar de mest utsatte undet sine vinger; vi har sett hvordan majoriteten kan oppføre seg mot minoriteter. Man kan være mer kynisk: de priviligerte klassene bruker utsatte minoriteter til å legitimere sine egne privilegier.
– Minoriteter: venstresidens menneskelige skjold mot folket. (Ble den for drøy?)
– Følgelig var Trump-taktikken å sparke både oppover og nedover.
– Det er lett å være for minoriteter. De er for få til å gjøre noen skade. Det krever mot å støtte majoriteten. Da kan noe komme til å stå på spill.
– Venstresiden hater den hvite arbeiderklassen fordi de er redd for dem. Med god grunn. Majoriteten vil ta sin hevn. Det er hva Trump er. Hevn, ikke en ny og bedre samfunnsordning.
– De som tror Trump er et gode i seg selv er like lettlurte som Clinton-supporterne.
– Fordelen med Trump er at han åpner opp det vi i dag vil kalle et mulighetsrom. Ingenting mer. Men det er spennende nok.
– Demokratene og deres «social justice»-bevegelse er mer intolerant, ekskluderende og hatefull enn Trump-retorikken.
– Social justice handler om etikette og gode manerer. Dette er den nye apolitiske venstresiden.
– Venstresiden feirer en etnisk gruppes synkende andel av befolkningen. Og de kaller Trump den nye Hitler?
– Demokratene falt for eget grep: de trodde politisk korrekthet var politisk.
– Forrige gang venstresiden snakket om folket var i 1994, da Erik Solheim sa at folket hadde vunnet EU-kampen.
– Michelle Obama som president? La oss se hvordan det går med en ikke-politiker som president før de velger en til. Michelle Obama sa: when they go low, we go high. Og ikke: when they go low, so do we. Å velge en kone til president må kunne sies å være lavere enn å velge en milliardær.
– Michelle Obama mangler de fleste kvalifikasjoner til å bli president. Sånn sett har hun mye til felles med the president elect.
– Trump synliggjorde venstresidens klasseforakt. Trumpfenomenet er «Mokkamannsaken» i giga-format.
– Det var en gang et kongehus. En ny narr dukket opp i hoffet. Den nye narren fikk alle til å le, for han gjorde narr av både kongen og hoffnarren. De eneste som ikke lo var kongen og hoffnarren. Hoffnarren gjorde hva han kunne for å beskytte kongen mot fornærmelsene. Det var nytteløst. Den nye narren ble så populær at han ble konge. Den gamle kongens siste ord som konge var dette: Det er folket som burde byttes ut, ikke meg.
– Bill Maher is still here.
– Når majoriteten føler en sterk identitet og stolthet som grenser til sjåvinisme, er det risikabelt. Men det er urimelig å nekte majoriteten sin identitet og stolthet. Dette er et dilemma.
– Man kan si at Trump gikk til valg mot senvirkningene av Reaganomics, nemlig ideen om at det som er bra for de rike er bra for alle.
– Ordspill: From The Ronald to The Donald.
Step 1: Lower taxes. Step 3: Profits!
– Ronald Reagan var den forrige presidenten som skapte forandring.
– (Hvorfor har unge menn fra ((ytre)) høyre så mye kleim (hårgelé) i håret?)
– Hva var det som skjedde? Og hvordan kunne det skje? Eller: Vi vet ikke hva som skjedde. Vi vet ikke hvorfor det skjedde. Vi ananananalysereeeer til vi forstår. Anananananlyse.
– Det er et godt tegn når de smarteste ikke skjønner hva som har skjedd og hvorfor. Historien har vist at det er nettopp da man står foran store fremskritt. Dette kan, dog, være unntaket.
– Men hva om Clinton hadde vunnet? De politisk korrekte ville veltet seg i egenkjærlighet: «Man kan ikke vinne på en bølge av hat.» «Rasisme og kvinneforakt er ikke hva Amerika handler om.» «De demografiske endringene vil gjøre at republikanerne vil dø ut som parti. Dette var de hvites siste krampetrekning. Skål!»
– Den selvgode eliten som lever i sine retoriske speilsaler ville kunne fortsette som før; pudre parykkene sine med femisme og toleranse, beundre seg selv og sin godhet mens folk sulter ute på prærien. Ingen grunn til selvkritikk.
– Zizek: maktmaskineriet svikter.
– Det var 2% sjanse for at Trump ble president. Det er like mye som det er fett i svinekjøtt, når man skjærer bort fettranden.
– Hvor var analytikerne som i forkant av valget sa: dette er ikke et valg mellom en kompetent og erfaren kandidat og en narsissistisk milliardær. Nei, det er valget mellom å beholde dagens politiske system eller avskaffe det.
– Paralleller til Island?
– Hjernen min er i ferd med å bli en analysegenerator. En forbigående besettelse.
– Trump trollet seg til seier. Han blir den første troll president. Trolling er veldig i tiden. Trump is a troll on the roll. Fint at Norge kan bidre med noe til verdenskulturen.
– Det en en myte at troll ikke tåler solskinn. De har store skjeletter og trenger D-vitamin.
– Et troll er ikke en slem person som sier det han mener. Et troll er en person som sier hva som helst for å få en reaksjon. Det at nesten ingen skjønner det, er hele moroa med trolling.
– Nyheten om at det var en falsk nyhet at falske nyheter hjalp Trump å vinne er en falsk nyhet.
– Trump er en time out for demokratiet. De to partiene har fire år på seg til å komme tilbake med menneskelige kandidater (republikanerne) og finne en måte å kommunisere med majoriteten på (demokratene). Eller så vil partiene skjønne at populisme og lavhet er måten å vinne valget på. I så fall er vi vitne til en gradvis avvikling av den vestlige sivilisasjon.
– Noe måtte skje i USA. Nå har noe skjedd.
– De ekstreme nettstedene er ikke forankret i virkeligheten. Men de har noen gode poenger her og der. Tror du på alt de skriver, er du like dum som dem. Tar du dem ikke på alvor, er du dummere enn dem.
– USA er fortsatt et land befolket i hovedsak av hvite. Bor man i Washingotn DC eller i New York kan man få et annet inntrykk. Det er en feil selv de beste kan begå. Og begikk. Og resultatet må vi leve med.
– Clinton brukte fire ganger så mye penger som Trump på kampanjen.
– Komikere over hele USA var enige om hvor vanskelig det var å være morsom på Trumps bekostning.
– Klovnene ble utklovnet.
– Normale politikere tas på hva de gjør feil. Trump må tas på hva han gjør rett. Å hylle effektiviteten til Trumps simple virkemidler er den mest rammende kritikk av ham. Det er også her komikken oppstår.
– Komikerne var redd Trump skulle vinne. Trump viste aldri frykt.
– Vanskelig å være morsom når man er redd.
– Trump var ikke hinsides satire. Han var hinsides satirikerne.
– Clinton var sikker på å vinne, men fryktet tap. Trump var sikker på å vinne, men virket likegyldig til tap. Dette er to typer arroganse.
– Jeg klager ikke over livet mitt, men jeg føler jeg ikke er vellykket nok til å identifisere meg med demokratene. Jeg er ikke filmstjerne. Jeg har ikke engang et talk show. Jeg er en taper.
– Fernando Pessoa: Drømmene er Djevelen. Meg: Drømmene er Change I Can Believe In.
– Etter eget ønske kommer Donald Trump til å tjene $ 1.00 i året i sin nye jobb. Han er president på dugnad.
– Vi lever i en interessant tid.
ronrostad 