Kystens Spøkelseshus

Inntrykket man får av Kystens Mathus er dødt og dystert, bortsett fra Dragøy som fortsatt holder liv i senteret. Hvorfor endte utstillingsvinduet for nordnorske matråvarer slik etter snart to år?

De som driver Kystens Mathus har sikkert svaret, og de har sansynligvis forventet å endre konseptet noen ganger før de finner sin plass i byen. Jeg drister meg likevel å komme med noen tanker om enkelte sider ved Kystens Hus.

Senteret ser ut til å være bygget nettopp som et utstillingsvindu, som stiller ut lekre råvarer for de som finner veien inn i senteret. Og et fint sted for politikere å ta «looking at things»-bilder, omringet av ferske og lekre råvarer fra nord. På bekostning av byggets funksjon som handelshus.

Arkitekter og kjøpmenn tenker forskjellig, og det er tydelig at Kystens Hus ikke er bygget på handelens premisser. Kystens Hus lider av det jeg vil kalle arkitekt-feilen. Når arkitekter flys inn til Tromsø blir de slått av den fantastiske naturen, og bestemmer seg for å åpne opp arkitekturen mot sundet og fjellene, for å slippe inn landskapet. Samtidig snur arkitekturen ryggen mot byen.

For handelen ville det vært best å henvende seg til byen, med ferksvarediskene synlig og tilgjengelig direkte fra Havnegata eller Stortorget og vegg i vegg med Prix. Men ferskvarediskene er plassert innerst i senteret og lengst unna folk. Kystens Hus har åpne vinduer og kafebord mot sundet, men ingen kafebord mot byen. Jeg vil hevde at de fleste kafegjester heller vil se på folk enn fjell. De fleste i Tromsø ser landskapet fra stuevinduet. Det enkleste løsningen ville vært å løfte senteret opp og snu det rundt slik at inngangen mot nord ble hovedinngangen. Inngangen mot nord fører rett inni det beste i senteret, mens hovedinngangen leder inn i en kronglete og mørk korridor.

Det finnes heller ingen skilt på utsiden som forteller om gode tilbud eller hva slags fisk eller kjøtt som er kommet inn. Jeg er ikke den eneste som ville handlet oftere dersom det ble annonsert hva som selges. Det finnes ingen naturlige steder hvor slike plakater kan henges opp, uten at det ser shabby ut.

Kystens Hus er et handelshus, men er utformet som et slags mat-museum.

Bysiden av senteret kunne vært åpen, slik at vi så hva som var på innsiden. Og slik at kundene kunne se ut. Den viktigste «markedsføringskanalen» er stengt igjen med vindusfolie.

Alle jeg har snakket med, er opptatt av at Kystens Hus er innestengt og preget av mørke vegger. Den uheldige plasseringen av heisen kan man ikke gjøre noe med, men kunne de ikke rive noen av veggene så Skirri åpnet seg opp mot innsiden? Eller dele Skirri i to?

(Apropos Skirri, folk gir svært sprikende tilbakemelding. Fra svært bra til elendig. Selv har jeg bestilt mat der en gang, men lot det meste bli igjen på tallerkene da det var uspiselig, unntatt baconet. Siden har jeg ikke vært der.)

Og til slutt er det selve tilbudet i senteret. Kystens Mathus var ikke en skuffelse, men jeg hadde forventet at det ville inneholde noe helt nytt som byen fortsatt ikke hadde. Både Mydland og Dragøy var allerede i sentrum. De to små butikklokalene mot Havnegata har blitt leid ut på en ganske ugjennomtenkt måte. Det ene var et tilbud for vinterturister som ville kjøre hundeslede. Det andre var Iskanten, som ble et utydelig og svakt konsept. Jeg kjøpte is der i fjor sommer på sommerens varmeste dag, og jeg var eneste kunde. En skikkelig isbar kunne fungert i Tromsø, hvor man fikk kvalitets-is (ikke Hennig Olsen), banasplit og iskremsoda (det ville vært fantastisk å vite hva Ole, Dole og Doffen har spist i alle disse årene) med et interiør som i seg selv er en attraksjon. Istedetfor ble det en enkel Mix-aktig kiosk som av og til hadde suppe.

Utseende på Kystens Hus er det delte meninger om. Jeg liker det, og synes det glir godt inn i havneområdet, nettopp fordi det ikke likner på noe som helst.

Hvis bygget skal bli akseptert, sitt kontroversielle utseende til tross, må innholdet bli en uvurdelig og unik del av livet i sentrum.

Derfor håper jeg Kystens Mathus vil kommer seg gjennom krisen, og blir et slags Eide Handel i sentrum. Og at de i tillegg får i gang noen sterke konsepter som gir byen noe helt nytt. Jeg håper de klarer å åpne seg opp mot byen og Torget og bruke Havnegata for det den er verdt. Jeg håper Kystens Mathus blir hva det var ment å være: et handelshus som er en opplevelse å bruke penger i.

Den første fish and chips som ble solgt fra Dragøy, sladdet av hensyn til de som synes matbilder på internett og sosiale medier er støtende. 

Reklame