Veiens fotfolk: krev revolusjon!

vei2

Det jeg ser på dette bildet er ikke først og fremst ei bygate uten fortau. Men en tofelts vei med trefelts trafikk. Bilene trenger to felt, en nord og en sørgående. De myke traffikantene trenger minst ett felt. Men det er bare to felter å dele. Begge feltene går til bilene. Mens fotgjengerne må gå i gjørma utenfor asfalten. I dette tilfelle er dette litt vanskelig, siden gjørmestripa for de myke traffikantene også brukes som snedeponi.

Hvorfor har ikke de myke traffikantene ett felt, og så får bilene det andre på deling der hvor det ikke finnes fortau? Eller for den saks skyld, hvorfor ble ikke veien brukt til snedeponi, så måtte bilistene gjøre det beste ut av situasjonen?

Disse spørsmålene er så dumme at de ikke trenger å besvares. Derfor bør de stilles. Hvorfor skal manglende veikapasitet gå utover fotgjengerne og ikke bilistene? Eller stilt på en annen måte:

I et trafikkbilde hvor myke og harde traffikanter kjemper om plassen, får det mennesket som velger den mest forurensende, samfunsøkonomisk dyre, potensielt dødelige og tretti ganger mer plasskrevende traffikanten forrang foran de andre.

Veien er et klassesamfunn hvor alle kjenner sin plass, og de lave ikke gjør opprør. Fotfolkets lave verdi er anerkjent og respektert av fotfolket selv. I gamle dager var det slik at man kjente storfolk på kjøretøyet. Ikke hvilket kjøretøy, men at de hadde kjøretøy. Mennesker i vogn og bil har historisk sett vært viktigere enn fotfolket. På engelsk betyr pedestrian både fotgjenger og simpel eller udannet. De fattige gikk, de rike ble kjørt. Føydalsamfunnet lever videre på veien: enten repsekterer du din lave klasse. Hvis ikke kan du bli drept.

Det spesielle med veiens klassesamfunn er at mennesker kan skifte klasse opp til flere ganger om dagen. Og inntar en holdning alt etter som: bilist klokken fem – konge av veien med rett til å komme seg frem. Fotgjenger klokken sju – skrapende og unnskyldende for sin plagsomme eksistens og med plikt til å passe seg.

Det er i samfunnets interesse at folk så ofte som mulig velger livet som veiens underklasse. Og at folk velger bort livet som konge på veien.

vei3

Hvis man vil at flere skal gå og sykle, må rangordningen i trafikken endres i de gater og kryss der myke og harde traffikanter møtes. Mye av dette handler om hvordan politikerne prioriterer penger og hvordan løsninger blir utformet.

Men også veiens underklasse, de myke traffikantene, må endre mentalitet. De må ikke lenger finne seg i å være annenrangs. De må protestere og gjøre revolusjon! Ikke gå i veikanten. Gå midt i veien! Krev din rett!

I byer som er kjent for å være sykkelbyer, har de plassert syklister og gående på topp i hierarikiet. Og gjort bilene til annenrangs borgere. Endringen i hierarkiet betyr svært mye for hva folk velger.

I mellomtiden bør det lages billige nødløsninger for Strandveien og andre steder.

vei1

En trafikkalt rasjonell løsning ville være å dele Strandveien i to på de to strekninger som mangler fortau, til fortauet endelig er klart. Ett kjørefelt til bilene, ett til syklister og gående.

vei5

Det er tilnærmet umulig å gå til fotgjengerovergangen uten å gå midt i veien. Alternativet er å krysse diagonalt. Dette er forvirrende og usikkert for alle. At denne type slendrianfære kan utføres av lønnede mennesker forteller noe om kulturen hos veimyndighetene og politikerne. At folk finner seg i det, sier noe om hvor lave forventningene er. 

emperor-alexander-ii-proclaiming-the-emancipation-reform-of-1861-1880-colour-litho-aleksei-danilovich-kivshenko

Storfolk kom kjørende. Fotfolket bøyer seg for de hjulfraktede. Slik var det under Tsar Alexander II. Og slik er det i dag. 

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Byvandring i Nordbyen

er

Erling Steenstrup.

26. november viste Tromsø seg fra sin verste side. Det regnet, det var glatt, det var vind og det var mørkt. Tromsø kommune benyttet anledningen til å arrangere en byvandring i Nordbyen i forbindelse Områderegulering Nordbyen. Området har et stort utviklingpotensiale, og planen skal styre utviklingen i ønsket retning.

Jeg og Erling Steenstrup snakket til de oppmøtte om henholdsvis fortid og fremtid.

kartnord

Vandringen gikk langs flere poster, og begynte i områdets avgrensing mot nord.

Grensen er neppe tilfeldig valgt. Mot nord ligger Stakkevollveien hvor private byggeplaner og kommunale planer endres om hverandre uten helt å treffe hverandre med påfølgende forvirring og forsinkelser for alle involverte.

Fra Agnforsyninga og sørover, derimot, er timingen god. Kommunen er i gang med Områdeplanen som forhåpentligvis vil resultere i en byplan som vil være på plass før grunneierne tegner store prosjekter.

skriver

Et stykke lengre sør ligger «byporten». Dette er punktet som tradisjonelt markerer begynnelsen på Tromsø sentrum. Hvis jeg svarer telefonen mens jeg står på sørsiden av Skriverplassen, vil jeg si at jeg er «i byen». Står jeg nord for Skriveplassen vil jeg si at jeg er «i Bukta». Her burde man koste på seg bebyggelse som markerer sentrums begynnelse.

Dette er også et landskap av første rang. Mot vest ligger Skriverplassen, mot øst sundet og fastlandet. Her møtes byrommet og landskapsrommet på en spektakulært måte som er karakteristisk for Tromsø. Plassen nedenfor rundkjøringa kan bli et fantastisk byrom.

fjære

Dette er symptomatisk for Tromsøs utvikling. Hovedtyngden av byens vekst de siste tretti årene har funnet sted andre steder enn i senrum. Breivika har blitt omdannet fra høyfjells-klima til byområde og Langnes fra forblåst slette til handelspark. Her, på kaikanten, ligger byens beste tomter. Ved sundet, nær byen, skjermet for trafikk. Og likevel er denne enkle utfyllinga i ferd med å gå tilbake til naturen. Dette er nesten ei naturfjære. I Tromsø har vi kultur for å bo langt fra sundet. Fjæresonen er for industri, forfall eller avfall. Bo skal man gjøre i høyden. Når menneskene etterhvert kommer til å bosette seg langs kysten i Tromsø, vil mye nesten ubebygd mark stå til disposisjon. Dette er byens sentrumsnære arealreserve.

wallp

Dette hjørnet er det første på turen som ikke trenger å omdannes. Det er første byggetrinn mot fremtiden. Dette bygget ble til og med omtalt i trendbibelen Monocle. Eller var det Wallpaper?

piknic

Jeg husker et bilde fra gamle dager hvor en familie satt i dette krysset i sola og nøt en piknik for omtrent hundre år siden. Det var idyllisk da. Med byveksten vil noen byrom miste sine kvaliteter. Å lage en god by handler ikke om å forhindre enhver forringelse av alle byrom. Men å bestemme seg hvilke byrom som kan skyggelegges og hvilke byrom som skal bevares.

torgii.jpg

Dette er Torghuken 2. Plassen er nesten identisk med Toghuken 1. Enda et eksempel på at en av byens  beste plasser er omgitt av forfall og piggtråd.

kryss

Nansen plass utgjør et byrom som aldri helt ble ferdig. Det har visse paralleller med Danmarksplass i Bergen. Det var store planer for Bergens byutvidelse, men planene ble ikke fullført før ettekrigstidens trend gjorde byrom og gater umoderne og drabantbyer ble det nye idealet. Tromsø klarte nesten å etablere et torg nummer to mot nord på Nansenplass («Nytorget») men dette er så langt vi kom før tiden var ute. Både Danmarksplass og Nansenplass fikk sin skjebne beseglet av privatbilismen. Begge har blitt store veikryss som forsyner sentrum med trafikk. Utviklingen av Nansenplass bør fortsatte der vi slapp. Dette er et knutepunkt for byen, og bør bli et eget tyngdepunkt, et sentrum for Nordbyen.

v120.jpg

Tromsø Skibsverft sitt område har sin egen reguleringsplan som faller utenfor Områdeplanen. Utviklingen på verftet er likevel avgjørende for området rundt. Det som er spesielt med Skibsverftstomta er at reguleringsplanen forutsetter at all bygningsmasse som har dirkete kopling til industrivirksomheten skal rives. Uten at den historiske verdien av bygningene og miljøet de utgjør er vurdert av noen offentlige instanser. Fylkeskommunen og Riksantikvaren har bejublet historiesaneringen. De vil bli kvitt mannskiten.

Industriområdet som strekker seg fra Verftet og nordover langs sundet er Tromsøs svar på Akerselva. Eller vårt rustbelte. Industrien skal flyttes lengre ut av byen. Det tre kilometer lange, gamle industriområdet vil bli rent og pent, i tråd med moderne økonomisk logikk. Likevel kan det virke som om minnet om industrien er mindre verdt enn bølgeblikket på Radisson Blu (som faktisk er vernet).

torg

Interessen for hva slags uterom som har så godt mikroklima at de bør utvikles er like liten som interessen er stor for å stoppe høyhus som kan kaste skygger på uterom man likevel ikke anerkjenner eksistensen av. Som for eksempel «Skansen Torg». En bydel må ha et byrom. Og Skansen Torg har alt. Lun solvegg med lav bebyggelse i forkant. Et lunt hjørne mot vinden og Skansens lille festnings-park i forkant. Plassen fortjener en skikkelig oppgradering. Benker og trær. Og noen næringslokaler.

skansen

Skansen er byens glemte historie. Jeg har besøkt skoleklasser og snakket om byhistorie, men ingen vet hva slags sted dette er. Ingen har engang kjent det igjen når de får se bilder av det. Ingen kan gjette hva det ble brukt til. De ler når jeg sier det er en borg som ble bygget for beskytte Norge. Den ser jo ikke ut til å kunne beskytte oss i en sneballkrig engang!

Og her ligger spennet i Områdereguleringen. Den omfatter byens historie, som trenger en langt bedre formidling og synliggjøring enn i dag. Og byens fremtid, som krever en langsiktig, ambisiøs og, unnskyld at jeg sier det, robust plan.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hold øye med veien

20160130-155113-0.jpg

Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, har oppfordret befolkningen til å komme med tilbakemeldinger om Bjørn Eiendom as sitt prosjekt på Stakkevollveien.

Så lenge planen ikke legges ut til offentlig ettersyn, har slike innspill lite for seg.

Før vi kommer så langt, må politikerne bestemme om planene legges ut eller ikke. For å kunne ta stilling, må politikerne vite hva de sier ja til hvis de sier nei til å legge ut planene. Kommunen og utbygger gir forskjellige svar på dette.

Kommunens administrasjon hevder et nei til Bjørn Eiendom sitt forslag er et ja til et bedre forslag som er mer i samsvar med den øvrige utviklingen i området. Utbyggingsforslaget er i strid med dagens kommunedelplan når det gjelder antall boliger og i strid med den planlagte nye kommunedelplanen når det gjelder bebyggelsesstruktur. Nei til byggeforslaget betyr blanke ark.

Utbyggerne, derimot, antyder at et nei til deres byggeforslag er et ja til fortsatt havn på Bjørnstrand de neste ti årene, kanskje for alltid. Eiendommen har i dag mange gode leietagere med tiårskontrakter som snart utløper. Spørsmålet grunneierne må ta stilling til er om de skal fornye kontraktene, og dermed la Bjørnstrand forbli industrihavn. Eller om området skal omdannes. Bjørnstrand fikk nei til å bygge boliger i 1998, blant annet fordi man ikke ønsket et boligområde midt i et industriområde. I dag er saken motsatt; vi kan få et industriområde midt i et boligområde. For grunneier er begge alternativer god forretning. For byen er boliger å foretrekke. Et nei til planen kan i verste fall være spikeren i kista for nye Stakkevollveien.

Administrasjonen ser ikke ut til å være bekymret for faren for skrinlegging av boligplanene. Kanskje gjør de rett i det, for alt jeg vet. Men kommunens og utbyggerens versjoner er såpass forskjellig at man må velge hvem man skal sette lit til.

For at politikerne skal kunne ta et godt valg, må de altså vite hva de sier ja til hvis de ikke legger planen ut: en ny og kanskje bedre plan for Bjørnstrand? Eller sier de ja til havn? Et nei innebærer i beste fall en risiko.

Til tross for at prosjektet kanskje aldri blir lagt ut til offentlig ettersyn, og kanskje forblir havn så lenge jeg lever, her er mine tanker om det:

20160130-155116-0.jpg

Illustrasjon: Bjørn Eiendom as.

Prosjektet vil gi et godt boligområde med et variert tilbud av leiligheter i både rekkehus og blokk. En stor park heller en mange små byrom øker sansynligheten for at det blir populært og mye brukt. Det antydes moderne og attraktiv arkitektur mot Stakkevollveien som vil være i tråd med tanken om Stakkevollveien som gate. Et innslag av høyhus gir bedre utsikt for naboer og boboerne og bedre plass på bakken. Kaikanten på Stakkevollveien er særdeles gunstig for høyhus, fordi skyggen kastes i sundet hele dagen etter klokka elleve på formiddagen.

Ulempene er knyttte opp til flere kunne enn burde. Det kunne vært anderledes, men det er ikke dermed sagt at det burde. For eksempel vil tre høyhus gi en mindre massiv effekt enn seks høyhus. Hvis man reduserte antallet ville man udiskutabelt være innenfor den magiske formuleringen «begresnet antall høyhus». Mot Stakkevollveien kunne løsningen vært enda mer bymessig. Det burde bygges et forretningssenter med mer enn ett supermarked, men også et par mindre lokaler mot gata. Dette er en forutsenting for å lage en urban bydel og ikke en drabantby. Den nye 4-felts Stakkevollveien gir fotgjengerne smale fortau. Å trekke bebyggelsen tre-fire meter lengre bak vil gi nødvendig plass til både mennesker og kafebord. Det store rommet i midten kan bli vellykket, men kan også bli en umotivert gressplen etter drabantby-modell. Planen er også utydelig på hvordan den skal skjøtes sammen med naboene. Promenade og internvei er uløst.

Uansett hva utfallet blir, håper jeg Bjørnstrand omdannes til boligområde i tråd med målet om en miljøvennlig byutvikling og god kollektivtransport. Det som står på spill er ingenting mindre enn ei nøkkeltomt i ei nøkkelgate for en moderne bystruktur for Tromsø de neste femti årene.

8070331979_159b31603d_b.jpg

Bjørnstrand i 1960. Perspektivet museum.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

La Kirkeparken leve

forpr

Gode nyheter! Byrådet har vedtatt at det skal bevilges penger til opprusting av Storgata og Kirkeparken.

Og det har dukket opp nye ting i planen siden sist. Det skal etableres en filial av Botanisk Hage i parken. Det skal plantes stauder og andre planter på plenen foran Domkirka. Det vil nesten ikke være plass til mennesker i parken. Parken som byrom skal nærmest avvikles.

park10

De mørkegrønne feltene vil være utilgjengelige på grunn av stauder. De lysegrønne feltene vil fungere som stier eller små rester av plen. (Modellen er utstilt på Rådhuset)

Dronninga Landskap, som står bak, viser en bemerkelsesverdig svak forståelse for hva et byrom er. For dem er et byrom noe kjedelig som må fylles med noe morsomt, som for eksempel spennende planter.

park2

Sannheten er at byrommet er en arena. Det er her bylivet utspiller seg. På samme måte er fotballbanen en arena. Kjedelig å se på, men det er spillet som er poenget. Derfor vil ingen foreslå å gjøre fotballbanen mer spennende ved å plante stauder på den. Vakre byrom er riktignok gode byrom, hvor plantene og materialene er viktige. Men når dekoren fortrenger menneskene, er det ikke et byrom lengre.

bot1

Men en temapark, som Botanisk Hage. Planen er altså å forvandle byrommet Kirkeparken til en temapark.

park11

Å ligge slik vil det nesten bli slutt på.

Å sitte eller ligge på plenene er en viktig del av tromsøværingenes bruk av parken om sommeren. Kirkeparken er den eneste parken i Tromsø hvor det finnes tendenser til parkliv om sommeren. Den er et grønt byrom som ligger mellom de to grå byrommene, Stortorget og Strandtorget. Det er sterkt beklagelig at parken i fremtiden ikke vil legge opp til parkliv.

Jeg kommer i alle fall til å savne Kirkeparken. Og jeg blir ikke den eneste som vil bli forbannet på staudene når de står i veien for meg og isen min.

park12

Å redde Kirkeparken fra staudene er en protestaksjon verdig. Alternativet er at de blir fjernet i ettertid, til stor og unødvendig kostnad. Hvem husker vel ikke skøytebanen på Strandtorget?

Botanisk Hage i sentrum er forøvrig en god ide. Men kanskje på Prostneset eller Muséparken?

Les mer om de nye planene herhttp://postliste.tromso.kommune.no/motedag?offmoteid=53047

 

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Når høydeskrekken avgjør

Byrådet har nylig behandlet tre boligprosjekter på Strandkanten, og satt foten ned for to av dem, med nesten 300 boliger til sammen. Med tanke på at folk flytter ut av Tromsø på grunn av boligmangel, må slike vedtak ligge langt inne og begrunnes godt.

strand-1

K10. Illustrasjon: Borealis Arkitekter.

K10 ble avslått fordi de arkitektoniske kvalitetene var utilfredsstillende. For ansvarlige politikere er det et modig valg å stille arkitektoniske krav når vi trenger flere boliger. Et avslag er derfor en slags utskeielse. Kostnaden er høy i en by med boligmangel, men man sender et sterkt signal om at arkitektonisk kvalitet vektlegges av kommunen.

strand4

En blåkopi av denne blokka står på Sortland, men halvparten så høy. (Tromsøversjonen innfelt)

strand2

K15-16. Illustrasjon: Steinsvik Arkitektkontor.

Også prosjektet lengre sør, med fire ganger så mange boliger, ble nedstemt. Sammen med K10 er det ikke snakk om en utskeielse eller politisk mot. Dette er ren ansvarsløshet i en by med boligmangel.

Begrunnelsen var høyden, til tross for at 16 etasjer ikke har negative følger for sol og utsikt sammenliknet med 10 etasjer, som kommunen vedtok som topphøyde. (Reguleringsplanen satt åtte som grense).

Man kan kritisere utbyggeren for å lage et prosjekt som har dobbel så stor høyde enn tillatt. Men på Strandkanten finnes flere gode grunner for å endre reguleringsplanen eller gi dispensasjon.

strand

I den opprinnlige planen fra 1998 var topphøyden 12 etasjer. Tanken var at disse høyhusene skulle fremstå som tårn, eller «topografiske punkt» for å motvirke en monoton, flat bebyggelse. Det ble likevel bestemt at åtte etasjer skulle være maks, men bare fordi 12 etasjer var en fremmed tanke. I dag er sjokkverdien i 12 etasjer mindre, og behovet for høy utnyttelse er større. Naboblokka til K15-16 skal i tillegg ha sju etasjer. 10 etasjer vil derfor ikke fremstå som et topografisk punkt.

k1516

K15-16 ble av kommunen berømmet for sine arkitektoniske kvaliteter, men denne avhenger av at den får beholde høyden. K10 ble kritisert for at L-formen sperrer utsikten til sundet. Dette kunne løses ved å gå opp i høyden, slik at man frigjør plass på bakken. I begge tilfeller vil altså løsningen være større høyde enn 10 etasjer. Bydelen ville da få to skikkelige topografiske punkt, og utsikten til sundet åpnes opp. Dette var altså intensjonen allerede i 1998: disse to tomtene var avsatt til bygninger som var betydelig høyere enn naboene i den helhetlige planen for Strandkanten.

Så hvorfor er byrådet så streng på høyden når høyt er best, objektivt sett? Jeg skal være forsiktig med å spekulere, men jeg gjør det likevel. Det finnes en ide om at høyhus ikke passer seg i Tromsø. Denne tanken er ikke jevnt fordelt på byens befolkning. Den har en definitiv «demografisk profil».

Når jeg leser debatter om byutvikling, er det tydelig at prioriteringer avhenger av hvem man er. De som bor i nedbetalte eneboliger i høyden bak sentrum har andre prioriteringer enn de som ikke har kommet seg inn på markedet. De som har vokst opp da Grønnegata var ei boliggate og hester var et innslag i bytrafikken, har ofte andre ideer om hva slags identitet Tromsø har. Det finnes en generasjonskløft mellom den eldre generasjon, som gjerne trekker stigen opp etter seg, og de unge som trenger boliger. Så jeg sier det rett ut, fullsteding klar over at det er en smule frekt: for meg lukter det «gamling i høyden» av byrådet sitt vedtak på Strandkanten: Høyhus passer ikke inn i Tromsø. Boligproduksjon handler ikke om oss. 

Dette skillet går ikke langs politisk farge. Også i det borgelige byrådet gikk det en skillelinje mellom «pensjonist-Høyre» og resten. Noe liknende finnes på rød-grønn side. Vi må unngå at de som ikke trenger byutvikling får sette rammene for byutvikling.

Det skal tas mange viktige beslutninger fremover, spesielt på Stakkevollveien. Derfor avslutter jeg med en høyhus-myteknuser som bør være til nytte for unge politikere som ikke bor i nedbetalt enebolig på Alfheim, uansett parti:

Det er uheldig å bygge høyhus i fjæra.

Ja, det er uheldig. Men, per i dag finnes det ingen planer om å bygge blokker i fjæra på Tromsøya. Blokker skal eventuelt bygges på eksisterende fyllinger langs sundet.

Høyhus nederst ved sundet sperrer utsikten for de bak («klassebilde-prinsippet»).

Nei, tvert i mot. Høyhus åpner opp bebyggelsen slik at man unngår en massiv vegg som består av lav og bred bebyggelse. Jo høyere huset er, dess smalere kan det bli.

Høye hus er uheldig på vår breddegrad fordi de kaster lang skygge.

Alle hus kaster skygge. Høye, smale hus kaster lang og smal skygge. Lave og brede hus kaster en bred skygge. Hva som er best kommer an å tomta. Den nye sykehotellet ble 14 etasjer høyt fordi det kaster mindre skygge på barneavdelingens uteareal enn et lavere og bredere bygg ville gjort. Man kan ikke si at man generelt skal unngå høyhus på våre breddegrader.

Men vi vil ikke ha en mur mot sundet.

En mur er en lav, langsgående struktur. Et høyhus er et tårn. Hvis man ikke kan skille mellom «mur» og «tårn» bør man leke mer med byggeklosser.

mur

En mur mot sundet uten høyhus.

Vi bør bygge høyblokkene andre steder (som på toppen av øya):

Tromsø har ikke fått utdelt ei kvote med høyblokker som skal plasseres der de «gjør minst skade». Høyblokker er en løsning som er aktuell på enkelte tomter der man ønsker høy utnyttelse, som langs sundet. Det er ikke slik at «vi slipper» å bygge høyhus ved sundet hvis vi plasserer dem på toppen av Tromsøya «istedefor». Dersom vi skal bygge flere boliger «bakerst» er ikke høyhus nødvendigvis den mest gunstige løsningen.

Høyhus skaper vind

Ja, men det kommer an på. Skal man bygge høyt, må de lokalklimatiske sidene avklares. Et ja til høyhus må innebære strenge krav til utforming og plassering, slik at man unngår farlige kastevinder.

Det er viktig å fortette:

Ja, men bare nær kollektivknutepunkt eller andre viktige funksjoner. Å bygge tett langt fra alt, som på toppen av Tromsøya, har motsatt virkning. Det skaper mer biltrafikk, ikke mindre.

Høyhusmotstand er et gamlis-standpunkt:

Denne myten trenger jeg hjelp til å knuse.

itromso

Er lederen fra iTromsø i 1998 retningsgivende for byårdets bypolitikk? Jeg har all grunn til å tro det.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

A Village Idiot Abroad

p11

Ruten var som følger: Paris – Perpignan – Barcelona – Syden og hjem med direkteflyet fra Alicante. Første stopp Paris.

Les videre

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kirkeparken nær hedningene

k11

Kirkeparken har vært et offentlig sted i 800 år, helt siden «Santa Maria nær hedningene», som Tromsø Domkirke het i middelalderen, ble bygget. Da Tromsø fikk sine første bygrenser, var kirka og området rundt utenfor politikernes kontroll. Derfor ble det ikke regulert bebyggelse inn i parken. Takk Gud for Kirkeparken, kan man si.

I dag kan vi glede oss over at parken er et av byens aller fineste byrom. Parken fungerer svært bra, og spesielt på varme dager. Men den er nedslitt. Det ikke blitt gjort noe synlig vedlikehold siden det svenske kongeparet var på besøk i 2012 (et par trappetrinn ble nødreparert i anledningen; de kongelige skulle nemlig bestige dem). Det ble også lappet litt asfalt i sommer. Heldigvis skal Kirkeparken rustes opp.11009844_126474234368479_2517908001000980365_n

Planene er ambisiøse og kreative. Jeg er alltid for ambisjoner og kreativitet. Som fremtidig bruker av parken tillater jeg meg å komme med noen kommentarer.

k17

Den største endringen er buskene som skal plantes langs Storgata. 11988368_127369267612309_243793661264114491_n

Buskene vil stå på et plantefelt som er 3,5 meter bredt. Store arealer blir spist opp av plantene, og kan ikke brukes til noe. Rabattene hindrer ferdsel og sperrer sikten til fasadene langs Storgata. Byrommet stykkes opp i flere sektorer. I tillegg kaster buskene skygge. Parken og gatene rundt burde heller smelte sammen slik at de oppleves som én plass.

k35

En annen ulempe er at det plantes en langsgående trerekke som ikke følger hele Storgata. Det blir en trafikkalt og visuelt uheldig overgang mellom de innsnevrede fortauene forbi parken og ellers i gata. Hvis Storgata skal få trær, må det ses i sammenheng med hele gata.

k13

Samtidig som det grønne tar et jafs fra Storgata, blir det totale grøntarealet i Kirkeparken mindre. Plassen foran kirka blir større og mer plass går til stier. Hele kirkebygget skal omringes av fast dekke. Hvor skal man legge seg om sommeren? Trærne og stiene har tatt alle den gode plassen.

k09

I dag er baksida byens hemmelige skatt. Her kan man gjøre av seg hvis man vil være mer bortgjemt. Da jeg bodde i Strandgata hendte det ofte at vi spiste middag i gresset her. Plassens største kvalitet er kanskje kjedelig sett fra et botanisk ståsted, men viktig likevel: helt vanlig, grønt, standard gress som man kan sitte og ligge på.

k20

Fast dekke kan ikke brukes til noe annet enn parkering. Menneskene skal fortrenges til fordel for design.

k05

Bankgata har et stort potensiale. Blant annet er nr 13 trukket tibake, slik at det oppstår ei lun krå. Dette er ei mikroklimatisk perle som venter på å bli oppdaget. Selv på sure dager er det vindstille her. Innenfor markeringen skal det beplantes.

k15

Og dermed blir kråa ubrukelig. En benk vil bli plassert lengre frem på et mer utsatt sted. Samtidig skal motorsykkelparkeingen bestå.

k30

Gamle Norges Bank/NOKAS har innsatser langs Bankgata som er naturlige å sitte på.

k31

Ved å anlegge grønne rabatter langs Bankgata forhindres denne typen bruk. Det grønne er pent å se på, men fungerer som utilsiktet fientlig arkitektur: her skal man ikke oppholde seg!

Planen har et sterkt botanisk fokus. Det er bra. Det finnes nok av døde busker som ikke tåler klimaet her i byen. Jeg er overbevist om at vekstene vil være nøye utvalgt med tanke på klima. Ja, det er viktig at plantene trives. Men viktigere at menneskene trives. Jeg savner en bedre forklaring på benkenes plassering.

k33

Om sommeren er det sørveggen av kirka som bader i sol. Det er ikke tegnet inn noen benker langs kirkeveggen. «Benkenes psykologi» tilsier at vi oppsøker solvarme steder hvor vi har ryggen mot en vegg og sikt til menneskene som går forbi.

k16

Vil mennesker ønske å bruke benker som har ryggen til parken?

Etter min mening blir parken mindre egnet til sommerbruk enn den er i dag. Området  blir kronglete. Hindringer for fersdel og bruk anlegges overalt. Det blir totalt sett mindre plass til mennesker. Og mer plass til asfalt og blomsterbed.

kirke-scaled1000

Men sommeren er kort. Så hva med vinteren? Vanligvis blir byrom liggende å vente til vinteren er over. Det kan man gjøre i byer hvor vinteren er kort. I Tromsø burde vi bli flinkere til å finne vintervennlige måter å bruke parker og torg på. Hvorfor ikke lage vinterbenker? Med oppvarmede seter og ly, til bruk for en rask kaffe eller røykepause i fem minus? Hvorfor ikke bruke frosten til noe dekorativt? Hva med lyssatte isskulpturer? Fontener som fryser til is? Akebakker?

k12Kart fra 1875.

Jeg har i likhet med alle Tromsøværinger et eiendomsforhold til parken. Derfor blir det lett å møte nye ideer med skepsis. Erfaring tilsier at kompliserte byrom ofte fungerer dårlig, og at det enkle er det beste.

Jeg ser frem til det kommer perspektivskisser, slik at det er lettere å forstå planene. Og selvfølgelig gleder jeg meg til at parken blir ny. Jeg er spent på hvordan vannspeilet vil bli, eller hvordan de nye stolene vil fungere. Og jeg ser frem til belysning som er gjennomtenkt med tanke på estetikk.

11933448_124435241239045_5982638179167718242_n

(Og her må man tenke gjennom at «bladsildringssesongen» er et par uker lang. Å planlegge lamper slik at løvet på trærne skaper visuelle effekter er selvsagt døfødt i midnattsola.)

Dronninga Landskap, som står bak planene, kan ikke gjøre jobben alene. De trenger hjelp fra oss som bruker parken. Vi bør komme på banen med våre ønsker og erfaringer. Det finnes en facebookside hvor Tromsø Kommune kommer med oppdatert informasjon om prosjektet, men foreløpig har den bare 60 følgere! Jeg oppfordrer folk til å følge med, og komme med innspill.

Følg lenken og lik!

https://www.facebook.com/domkirkeparkentromso?ref=ts&fref=ts

(Alle skisser er hentet fra Tromsø Kommune sine hjemmesider og Facebookside.)

20839234933_79cd3887b0

Fra Perspektivet museum.

Jeg er frilansskribent og kursholder for kreative skrivekurs. Mer informasjon: https://ronscv.wordpress.com

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar